Menig Johnson Beharry vinner Victoria-korset for innsats i Irak:

JEG GJORDE BARE JOBBEN MIN



Menig Johnson Beharry er den første som har fått Victoria-korset, Storbritannias høyeste militære utmerkelse, på 20 år. Etter å ha havnet i bakhold i Irak tok han kommandoen da troppssjefen og flere andre ble såret. Under beskytning og uten samband førte han seks stridsvogner, med 30 kolleger, i sikkerhet. Noen uker etter gjentok han heltedåden.

Tekst: Tone Sutterud

- Jeg gjorde bare jobben min, sier menig Johnson Beharry. Den 25-årige soldaten fra Grenada ble truffet av en kule da han førte en konvoi med Warrior, pansrede kjøretøyer, ut av et bakhold i Amara i Irak i mai i fjor. En måned etter reddet han flere liv i en annen kraftig skuddveksling, da en granat eksploderte 15 cm fra hodet hans,

victoria1

Didy Grahame, generalsekretær i forbundet for Victoria-korset og George-korset i 35 år, sier: - Beharry er en bemerkelsesverdig ung mann. Å gjøre en slik heltedåd kunne ha vært et engangstilfelle, men da han gjorde det samme en gang til, utviste han helt usedvanlig mot. Det er det som kjennetegner VC-vinnere: De er alltid villige til å ofre livet for andre.

Johnson Beharry er den første som er blitt tildelt Victoria-korset siden Falklandskrigen i 1982 og den første levende mottakeren siden 1969. Fordi Victoria-korset tildeles “for tapperhet utvist mens man er under fiendtlig beskytning”, tildeles mange post mortem .

Etter de to aksjonene ble han liggende i koma med 50/50 sjanse for å overleve. Beharry står nå som eksempel på at selv i denne fjernstyrte krigføringens tidsalder er det rom for personlig initiativ og mot.

Johnson Beharry, som ennå er i rekonvalesens etter skadene han fikk, sier beskjedent: - Kanskje jeg var modig, jeg vet ikke. Jeg tror alle ville ha gjort det samme.

I hedersbevisningen står det: 1. mai 2004 kjørte 25-årige Johnson Beharry en pansret Warrior da den ble truffet av en rekke RPGer – rakettdrevne granater. Kompaniet hans var beordret å unnsette en fotpatrulje som ble fastholdt med ild i Amara nord for Basra.

victoria2

Idet de passerte en rundkjøring la troppen merke til at veien foran dem var fri for sivile og trafikk, et tegn på et mulig bakhold. Troppssjefen beordret kjøretøyet å stanse, så han kunne vurdere situasjonen. Vognen ble truffet av rakettdrevne granater. Troppssjefen og kanonskytteren såret og satt ut av spill, og flere soldater bak i kjøretøyet ble også såret.

Beharry hadde ikke samband med de andre Warrior-vognene. Han visste ikke om kommandanten eller mannskapet var i live eller hvor alvorlig såret de var. På eget initiativ stengte han luken og rykket fram mot bakholdsposisjonen for å prøve å etablere kontakt. Han stanset like foran barrikaden tvers over veien.

Warrior-vognen ble igjen truffet av rakettdrevne granater. Den tok fyr og ble fylt av tykk, giftig røyk. Beharry besluttet å presse på ut av bakholdet. Han kjørte sin Warrior tvers gjennom barrikaden, uten å vite om den var minebelagt. Slik førte han seks Warriors og 30 mennesker mot sikkerhet.

Beharrys tropp var hele tiden under beskytning. Gjennom røyken skjelnet han en RPG på vei rett mot seg. Han dro luken ned med en hånd, mens han styrte vognen med den andre. Men trykket fra raketten rev luken ut av hånden hans, og flammene og trykket gikk rett over ham, og såret ytterligere den halvt bevisste kanonskytteren. Nå var også periskopet slått ut, så han måtte kjøre vognen gjennom resten av bakholdet, 1500 meter, med luken åpen og hodet blottlagt, uten noe samband. Han ble truffet av en 7.62 mm kule, som ble sittende fast i det indre skjellet av hjelmen.

Beharry klatret ut av kjøretøyet, uanfektet av fiendtlig ild, og løftet ut sin sårede troppssjef og bar ham til en annen Warrior, likeså kanonskytteren. Så gikk han inn i den brennende vognen for tredje gang og kjørte den innenfor den forsvarte perimeteren, så den ikke skulle falle i fiendens hender. Der kollapset han av utmattelse.

Noen uker etter, 11. Juni, falt en annen Warrior-konvoi han ledet i bakhold. En granat eksploderte 15 cm fra hodet hans. Med blod strømmende så det blindet ham, greide Beharry å rygge Warrioren ut av bakholdet. Så mistet han bevisstheten.

Da kameratene i 1. Bataljon i Princess of Wales’ Royal Regiment og offiserer feiret utnevnelsen, sa menig Beharry: - Jeg tenkte bare på gutta i kjøretøyet foran og bak meg.

- Og hva gikk gjennom hodet ditt mens det hele sto på?

- En rakettdrevet granat! repliserte han kvikt.

Johnson Beharry ble født på Grenada, men kom til England i 1999. Han vervet seg i 2001 og har tjent i Nord-Irland, Kosovo og Irak. Generalstabssjef Sir Mike Jackson priste hans mot og sa at med de harde skadene han hadde fått, var det soldatens egen avgjørelse om han ville ta opp militærtjenesten igjen.

Beharry vil fortsette i militæret, og til og med vende tilbake til Irak om han må. Innen seks måneder skal dronning Elizabeth 2. overrekke ham medaljen med hans navn på – en utmerkelse som gjør ham til medlem av en svært eksklusiv gruppe.

VICTORIA-KORSET

Er Storbritannias og det britiske samveldets høyeste militære utmerkelse.
Det er blitt tildelt 1354 ganger for aksjoner siden 1854. Første gang var i Hyde Park 26. Juni 1857, da dronning Victoria dekorerte 62 offiserer for deres innsats i Krimkrigen.
Hver VC støpes fortsatt av den samme gullsmeden i London, Hancocks & Co. Jewellers. Alle er laget av bronsen fra den samme kinesiske kanonen, som ble erobret fra russerne under beleiringen av Sebastopol.
Kan bare tildeles for aksjoner “I nærvær av og under beskytning av fienden”.
Sjansen for å overleve en aksjon som belønnes med Victoria-korset er bare 1 av 10.
Bare 13 VC-dekorerte er i live i dag. I en skuff hos Hancocks ligger seks utildelte medaljer, og det er nok metall igjen til 85.
Tre vitner må levere detaljerte, edsvorne erklæringer for at Victoria-korset skal bli tildelt. Nominasjonen passerer gjennom flere komiteer like til topps. Dronningen har siste ordet.
Siden 1945 er utmerkelsen blitt tildelt 11 ganger.

 HVA KJENNETEGNER EN VC-HOLDER?

Victoria-korset er blitt vunnet av kvinner og menn av alskens nasjonaliteter, raser og militær rang. Didy Grahame, generalsekretær i forbundet for Victoria-korset og George-korset i 35 år, har kjent 300 - 400 av dem personlig, og kan nevne visse fellestrekk:

- De er alle uhyre beskjedne, og med en indre kjerne av stål, sier Didy. – De utviser også enorm omtanke for andre mennesker, til det punkt hvor de er villige til å ofre livet for dem. VC-vinnere er også helt uinteressert i å framheve seg selv, å søke rampelys eller fordeler på noen måte, for de er svært ydmyke.

- Interessant nok kommer flertallet fra en stor familie med mange søsken, fortsetter hun. - Ofte er de eldst eller en av de eldste, og moren kan ofte være enke eller skilt. De har vært nødt til alltid å sette andre først. Johnson Beharry kommer fra en familie med åtte barn.

I GODT SELSKAP

Norman Cyril Jackson (HYPERLINK "file:///wiki/1919"1919 – HYPERLINK "file:///wiki/1994"1994) var sersjant og flymaskinist på et Lancaster bombefly. Etter sitt 31. og siste bombetokt over Tyskland 24. April 1944 over Schweinfurt ble Jacksons fly angrepet av et tysk nattjagerfly, og en drivstofftank på styrbord ving tok fyr. Jackson, som allerede var såret av granatsplinter, spente på seg en fallskjerm, tok en brannslokker og klatret ut på vingen, mens flyet fløy i 320 km/t. Fallskjermen åpnet seg delvis, så han mistet balansen. Etter å ha falt gjennom ilden og fått store brannskader falt han 7000 meter til bakken med en delvis åpen og brennende fallskjerm. Han ble mer skadet da han landet, men krabbet til en tysk landsby. Der ble han paradert gjennom gatene og lå 10 måneder på sykehus før han ble satt i Stalag Kc fangeleir. Etter to fluktforsøk støtte han på USAs Tredje Arme. Jacksons medalje ble solgt på auksjon i april 2004 for rekordprisen £235.250 pund, 2,7 millioner kr.

Basil Charles Godfrey Place (1921 – 1998) Var 22 år gammel og løytnant i Marinen under 2. Verdenskrig, da han ble tildelt Victoria-korset for en aksjon 22. September 1943 i Kåfjord i Troms. Her utførte løytnant Place og løytnant Donald Cameron, med kommando over en Midget ubåt X.6 et dristig og vellykket angrep på det tyske slagskipet Tirpitz. De to ubåtene måtte reise 160 mil fra basen, forsere et minefelt, garn, forsvarsstillinger og fiendens avlytningsposter. Etter å ha unngått alle farene plasserte de til slutt sprengladningene under skipet, hvor de detonerte en time etter. Tirpitz var ute av aksjon i månedsvis. Godfrey Place ble senere admiral.

Eric Charles Twelves Wilson (1913 - ) Var 27 år og kaptein i det samme regimentet som Beharry i hæren. Under krigen var han utpostert i Somaliland Camel Corps: I fire dager, fra 11. til 15. August 1940 holdt kaptein Wilson en maskingeværstilling i aksjon, til tross for at han selv var alvorlig såret og led av malaria. Noen av geværene hans ble blåst i filler av fiendens artilleri, og han ble senere tatt til fange, men frigitt da Eritrea ble erobret. Wilson ble senere oberstløytnant. Han er en av 13 nålevende Victoria-korsholdere.

William Speakman (1927 - ) var 24 år og menig i The Black Watch (Royal Highlanders) under Korea-krigen, da han ble tildelt Victoria-korset for en aksjon 4. November 1951. Da en seksjon av kompaniets posisjon var blitt alvorlig uttynnet, samlet menig Speakman seks mann og en haug granater og førte an i en serie angrep. Han avverget en rekke fiendtlige angrep, drepte og såret store antall, og selv om han var såret i beinet, førte han an i angrep etter angrep. Han holdt fienden stagget lenge nok til at hele kompaniet kunne trekke seg tilbake i sikkerhet. Speakman lever. Han ble senere sersjant.