STREETS OF LONDON



Virvar er ordet som best beskriver Londons mote for tiden. Klassiske klær spritet opp med detaljer fra militæret, rock eller punk. Samt vintage, som fremdeles trekker folk til Portobello og King’s Road.

Tekst: Tone Sutterud
Foto: Monika Bengtsson

“Mote blir født i London, raffineres i Paris og blir allemannseie i Milano.” Så sa David Bailey, motefotograf og ikon i Londons Swinging Sixties. Han fotograferte stjerner som Rolling Stones og Beatles, og verdens første supermodeller Twiggy og Jean Shrimpton, men var like berømt selv. Den utflytende skillelinjen mellom dem i rampelyset og dem i kulissene var utpreget for London den gang langt hår på gutter og miniskjørt vakte moralsk forargelse.

Foto: Monika Bengtsson

London har alltid vært moteklassens skøyer og ramp. Da britisk motes “enfant terrible” Vivienne Westwood mottok sin Order of the British Empire i 1992, stilte hun på Buckingham Palace i gjennomsiktig kjole uten undertøy. Hun var 51 år. I Dronningens “New Year’s Honours List” er Westwood blitt gjort til Dame for sine tjenester til motebransjen, og pressen venter spent på 64-åringens antrekk til denne seremonien.

Provokativ, oppfinnsom og på kanten – London-mote besitter et vidd og en stil man ikke finner noe annet sted. - Jeg elsker gatemoten i London fordi alle kan kle seg som de vil, sier sveitsiske Joy (23), som vi treffer sammen med moren Charlie i Portobello Road. - Fordi London er den frieste byen i verden fra et moteperspektiv, er folk veldig oppfinnsomme i måten de kler seg på.

Charlie og Joy er to av få fargeklatter på gata denne sure, regnvåte januardagen. De fleste er pakket inn i tykke, mørke kåper, skjerf og hatter. Størst utholdenhet i kulden utviser mor-og-datter-par, viser det seg. Eleanor Cooper og datteren Fiona McDonald (33) lyser også opp i vintermørket. Fionas hår er like sjokkrosa som morens støvler. Eleanor er sosialrådgiver i Midlands og på besøk i London hos datteren, som er makeup-artist.

- Fiona elsker mote, forteller Eleanor. - Allerede som seksåring var hun opptatt av å kreere ting. Som tilbehør til en ny Star Wars-pysj hun hadde fått i julegave arrangerte hun en stor glitrende turban av julepapir. Fiona hjelper meg å handle, og hun oppmuntrer meg til å være fargeglad og oppfinnsom. Vi tråler ofte Portobello Road etter vintage.

Ni år gamle Zoe er også ute med mor. Hun viser stolt fram sin nye røde cowboyhatt fra Jesse Western i Portobello Road. Moren Aline Leclercs kåpe av vevd teppestoff, og begges fargerike brilleinnfatninger, anskaffet i Paris, lyser opp i gråmørket.

Den store utstillingen “The London Look: Fashion from Street to Catwalk” på Museum of London i fjor feiret Londons utpregede moteidentitet. Over 200 utstillingsgjenstander fra over 70 designere fra de siste 200 år var utstilt. Noen av dagens hotteste navn, som Paul Smith, Manolo Blahnik, Stella McCartney, Ozwald Boateng og Alexander McQueen, illustrerte Londons nåtidige store og mangfoldige pool av ferdigheter, vibrerende moteakademier og levende gate- og klubbkulturer.

small-benedict_joanna

Tidlig på 1900-tallet var de som ønsket en karriere i motebransjen avhengige av lærlingstillinger og et lite antall yrkesskoler. Fra midten av århundret begynte Royal College of Art og Saint Martin’s School of Art å legge grunnlaget for Londons omdømme som et drivhus for kreativt talent, ved å tilby kurs i motedesign.

Mary Quant, som gjorde miniskjørtet til et globalt fenomen, var ikke formelt utdannet i motedesign, men åpnet sin første boutique, Bazaar på Kings Road i 1955, da hun var 21 år. Hun var så grønn på prosedyrene ved moteskaping at hun ikke visste om grossister, men kjøpte alle materialene til sine tidlige design på Harrods. Muntert kaos og ukommersiell mangel på perspektiv er stadig typisk for produksjonsmetodene til mange London-designere.

Barbara Hulanicki, som grunnla det eksotiske motehuset Biba, begynte det som et postordrefirma i 1964. Hun mente at mote var altfor dyrt og eksklusivt, og startet Biba som et billig alternativ, utifra filosofien at “jo raskere det er satt sammen, jo billigere og mer kontemporært kan det bli”. Da Biba åpnet i stor stil i Kensington High Street i 1969, var den blitt en livsstil. Stilen var 30-åra, med mye satin, strutsefjær og lange kjoler. Biba ble nedlagt i 1975, men ble hyllet i boken The Biba Experience i 2004. I dag selger vintage Biba for store summer.

- London er stedet der man kan kle seg i absolutt hva som helst uten at noen hever et øyebryn, sa Thomas Kleppan da han sammen med partnerne Terje Næss og Unndis Tangen åpnet motebutikken Bonaparte i Drammen i 1970.

Bonaparte hadde mye av æren for å spre London-moten i Norge i 70-åra, delvis med import, delvis med egne kreasjoner, der fantasiutfoldelsen var grenseløs. I dag holder Bonaparte til i Markveien i Oslo og spesialiserer seg på gotiske klær, punk og fetisj, noe London er blitt tidløs leder på.

Thomas ser ikke London som den unike inspirasjonen lenger. - Nå oppstår trender globalt, sier han. - London-scenen i dag kan best beskrives som virvar. Det er ingen rød tråd, kanskje bortsett fra vintage. London har jo alltid vært fenomenal på vintage. London-moten i dag bygger mest på det klassiske. Detaljene er inspirert av militæret, rock og punk.

Vivienne Westwood ble punkens gudmor etter at Sex Pistols hadde på klær fra hennes butikk Sex på King’s Road på bilder i 1976. Westwood er blitt kalt en av 1900-tallets viktigste moteskapere og ble hedret med en enorm retrospektiv utstilling, på Victoria and Albert museum i 2004. Hun vil i dag ikke uttale seg om den “street fashion” hun var med på å skape. En talskvinne sier at hun nå bare driver med historiske kostymer, som hun for øvrig gjenskaper på unikt vis. Det var Westwood som frigjorde korsettet, fra et symbol på undertrykkelse til et symbol på makt og seksuell frihet. Westwoods og Malcolm McLarens sønn Joe eier i dag den sexy undertøykjeden Agent Provocateur.

En annen viktig del av Londons demografiske make-up er de mange etniske samfunnene, som har ført til motefenomenet “fusion”: Fusjonen av tradisjonelt skårne, konstruerte og dekorerte klær fra verden over reflekterer Londons åpenhet for andre kulturer, og lidenskapen for å kle seg ut.

- Det er den uforutsigelige og originale måten folk skaper, kombinerer og bærer klær på i denne byen som definerer London-looken, en kombinasjon av fri ånd, arv og eventyr, sa Alexandra Shulman, redaktør i britiske Vogue på åpningen av The London Look.

Selv om eksklusive gater som Savile Row har sørget for Londons ry som det ypperste stedet for skreddersydde klær, trenger ikke London-moten å koste stort. Benedict Maurice (24), en industridesignstudent fra New Zealand, viser at man kommer langt med bare fantasi. I London går det an å dra halvparten av et pølseputetrekk på hodet og se fasjonabel ut. - Venner av meg som har reist over hele verden, kommer til London og kan for første gang utfolde seg fritt, sier Benedict. – Alle andre steder, selv i Paris, må man konformere.

Urtemedisiner Joanna Hannon (24) er enig. - I London kan originale mennesker utfolde seg fritt, sier hun. – Det er sjelden noen får dritt slengt etter seg her, originalitet hylles og respekteres. I London kan man være akkurat hvem man vil. Man kan være modig.