PLASTPOSENS FORBANNELSE



Plastposen disse dyrene har viklet seg inn i, kan ha vært dine. Hver av oss brukte 211 av dem i fjor.

Tekst: Tone Sutterud (A-Magasinet 2008)
pbag1

En suppeskilpadde prøver å unngå å få luffene og kroppen viklet inn i plastposer der den svømmer i tropiske farvann. Har den, som så mange skilpadder, slukt plastposer i den tro at de var maneter, vil den etter hvert dø av underernæring.

En løvinne i Masai Mara-reservatet i Kenya har en plastpose mellom føttene som kan drepe henne om hun svelger den.

En makak-ape i India har fått en plastpose trædd ned over hodet.

En sule kveles av plast på en surfestrand i Newquay, Cornwall.

En død cuviernebbhval skylles i land på øya Mull med 23 plastposer i magen.
pbag2


Hvert år dreper plast 1 million sjøfugler og 100 000 havpattedyr. Men det er ikke bare dyrene som tar skade. Med plast forsøpler mennesker alt fra verdenshavene til sin egen mage.

Dette har satt i gang en verdensomspennende bevegelse mot plastposer. Nå har den nådd Norge. I Stavanger skal et plastposeforbud behandles i bystyret denne våren. Miljøvernminister Erik Solheim vurderer et nasjonalt forbud.

Inspirasjonen kommer fra en liten by i England. Skilpadden på bildet ble fotografert av den britiske naturfilmfotografen Rebecca Hosking. Mens hun filmet “Message in the Waves” for BBC på Hawaii, ble hun så sjokkert over ansamlingen av søppel på strendene. Den katastrofale innvirkningen hun så på dyrelivet gjorde at hun kom hjem til lille Modbury i Devon fast bestemt på å gjøre noe.

Gå ned de smale, idylliske gatene i Modbury i dag, og de skiller seg ikke fra noen av Devons mange populære feriebyer. Bortsett fra en vesentlig ting: Ingen bærer på knitrende nye bæreposer i plast. Her er trillebager, kurver, handlenett i bomull og en og annen skrukkete plastpose som bærer preg av mange gangers bruk.
pbag5-rebecca

Rebecca samlet venner og alle byens detaljhandlere på lokalpuben for å vise dem filmen. De ble like sjokkert som hun, og byen ble der og da enige om å forby plastposen, og i stedet bruke poser av biologisk nedbrytbar maisstivelse eller handlenett i bomull. Forbudet trådte i kraft 1. mai i fjor. Kjøper du et bilde i Sue Sturtons “Brownston Gallery”, vil hun levere det tullet inn i et teppe. Må hun sende det, bruker hun bobleplast, men sender med en frankert konvolutt. Så kan mottageren sende plasten tilbake for gjenbruk.

Til og med slakteren greier seg nesten helt uten plast: Simon Wilkinson pakker inn kjøttet i fettavstøtende papir og poser av maisstivelse.

Men det er ikke et uproblematisk alternativ. Skal verdens posebehov dekkes med stivelse fra mais, poteter eller hvete, vil det gå på bekostning av matproduksjonen. Foreløpig prøver industrien blant annet å bruke annensorterings mais. Men uansett vil disse posene bety et problem når de havner på søppelfyllinger fordi de da vil utvikle drivhusgassen metan.

- Jeg er ingen aktivist, sier Rebecca til A-Magasinet. - Vi er vokst opp i en bruk-og-kast-verden. Våre foreldres generasjon gjorde den største skaden, men de visste ikke bedre. Men det gjør vi, og likevel fortsetter vi å forurense og forsøple. Når jeg er gammel, vil generasjonene etter oss snu seg mot oss og si: “Dere visste om det. Og dere gjorde ingenting!” Jeg vil ikke møte den forakten, sier hun.

Modbury har bare 1500 innbyggere. Hadde plastposeforbudet begrenset seg til denne byen, ville det vært som musa som tisset i havet. Men siden forbudet trådte i kraft, har Rebecca, en sky gårdbrukerdatter, gitt inspirasjon for en mye større bevegelse.

Fire andre byer i Storbritannia har innført plastposeforbud, og 120 til har planer om det, inkludert 33 kommuner i London.
pbag3

Også her hjemme gjøres det forsøk på å avhjelpe plastproblemet. I Bærum kommune i Akershis løper Kenneth Karlsen og Per Almquist fra hus til hus og henter små hauger av materiale til gjenvinning. Kollega Jan Lange håndterer bilen som har to kammer: ett til plast og ett til papir.

Siden 2005 har Bærum kommune tilbudt plastsortering til en del av sine innbyggere, som en prøveordning. Nå er ordningen i ferd med å utvides til å gjelde alle. Lignende prosjekter finnes over hele landet, og hver tredje husstand har i dag tilbud om henting av plastavfall. I tillegg er det mange returpunkter, der folk selv kan levere plast.

Kenneth Karlsen har jobbet med dette i flere år. Han forteller at noen forsøker å gjenvinne litt av hvert. En gang stakk han seg på en sprøytespiss som lå skjult i en av posene. Men folk blir stadig flinkere, og de sorterer ut mer og mer. Store, gjennomsiktige plastposer i veikanten rommer alt fra plastfolie til sjampoflasker.

Den innpakkede plasten blir pakket i digre baller og transportert til Sverige, der hard og myk plast skilles fra hverandre for videre gjenbruk. Førstekonsulent Jorunn Hatlebakk i Bærum kommune forteller at mye av den blir brukt i ledninger og rør. Hun forklarer at de har kapasitet til å samle inn langt mer enn de gjør i dag. Og potensialet er stort i hele landet.

I fjor kastet norske husholdninger rundt 63 000 tonn plastemballasje, ifølge SSB. Av dette sorterte vi ut litt over 16 prosent. Men ettersom en stor del av plasten blir brent, slik at energien fra den kan utnyttes, regner man med at den samlede gjenvinningen er 76 prosent, ifølge Grønt Punkt, et næringslivseid, non-profit selskap som jobber med gjenbruk og resirkulering i Norge.

Sendes plastposene dine til forbrenning, er det imidlertid ikke ukontroversielt. I all hovedsak brennes plast sammen med annet søppel, og ifølge Norges Miljøvernforbund klarer man da bare å utnytte rundt 60 prosent av energien. Dessuten inneholder en del plast stoffer som resulterer i giftig aske ved forbrenmning. Restene utgjør dermed et miljøproblem.
pbag4

De 240 millionene poser som årlig havner på avveie i Norge, utgjør likevel det største problemet. En av dem, en våt Kiwi-pose, ligger henslengt i en grøftekant i Bærum. Den får ligge i fred for de tre innsamlerne som har mer enn nok med den plasten som er pakket riktig. Kanskje vil deler av den grønne plasten i stedet ende opp på middagsbordet til vedkommende som kastet den.

Da havforsker Charles Moore var på vei hjem fra Hawaii til Los Angeles etter en regatta i 1997, tok han en snarvei som forandret livet hans. Til Moores store forbauselse var han omgitt av søppel dag etter dag, enda han var tusener av mil fra land.

- Hver gang jeg kom opp på dekk, fløt søppel forbi, sier han. – Hvordan kunne vi ha forsøplet et så enormt område? Moore ble så sjokkert over sitt funn at han solgte seg ut av oljefirmaet han var arving til, og ble miljøaktivist.

Området Moore seilte gjennom ligger i Stillehavet mellom California og Japan og kalles verdens største søppelfylling. Havstrømmene har samlet tre millioner tonn søppel på et areal som anslås å være dobbelt så stort som Frankrike. Resultatet er en suppe av plast med alt fra store, hele plastgjenstander til mikroskopiske plastpartikler som er til forveksling like plankton – favorittføden for mange sjødyr.

Søppel har alltid samlet seg i dette området, fordi vær og vind gjør at havet sirkulerer lite. Til ganske nylig ble mye av avfallet brutt ned biologisk og tatt opp i økosystemet, men det går ikke med plast som nå dominerer. Over tid kan det brytes ned til molekylnivå, men videre nedbryting kan bare skje ved brenning.

I plastsuppen flyter derfor alt fra store tønner til plastflasker, legoklosser og partikler på størrelse med plankton. Moore har påvist at det i sjøvannet her er seks ganger mer plastpartikler på størrelse med dyreplankton enn det er plankton. Hvis en bardehval, som filtrerer mat ut av sjøvann, spiser her, vil den i praksis få i seg seks kilo plast for hver kilo dyreplankton.

Plast som går inn i næringskjeden, kan det til syvende og sist bli vi som spiser. Konsekvensene av dette vet vi foreløpig lite om. Men forskning viser at plast som er nedbrutt i småbiter, lettere lekker ut giftige kjemikalier brukt i plastproduksjon. Disse stoffene kan være kreftfremkallende, virke forstyrrende inn på kjertlene eller forstyrre forplantningsevnen. Bitene trekker også til seg stoffer fra andre kilder.

Oppover i næringskjeden forsterkes effekten. En studie fra 2006 viser at giften isbjørner har i kroppen er 71 ganger mer konsentrert enn i selene de spiser. Isbjørner er øverst i næringskjeden, akkurat som vi. Og om Stillehavet kan virke fjernt, er nærområdene våre neppe særlig bedre. Noen steder i Skagerrak og Kattegat er konsentrasjonen av plastpartikler 1000 ganger større enn hva Moore fant i Stillehavet, ifølge en svensk forskningsrapport fra i fjor.

Havforsker Richard Thompson ved Plymouth universitet har forsket på plastforurensning i havet i mange år. Og hans funn viser en annen skummel konsekvens ved plastsøppel.

- 260 ulike havorganismer er påvirket av plast. 200 av dem spiser det. De fleste av dem vil være føde for andre dyr. Det er funnet seler i Antarktis med plastpartikler i magen som er for små til at de aktivt kan ha spist dem fordi de trodde det var føde. Med andre ord kom de fra fisk. Så det er uunngåelig at dette går inn i næringskjeden. Det vi må finne ut, er om dette er et problem utover at det kan blokkere fordøyelsessystemet deres, sier Thompson.

Men å finne gode alternativer til plast, er ikke lett. Industrien jobber stadig med å lage en variant som enten kan komposteres eller gjenvinnes til nye plastposer, uten store CO2-utslipp.

Bioplast er et samlebegrep som gjerne brukes om plast laget av fornybare ressurser. Det skilles mellom nedbrytbare og resirkulerbare. Noen nedbrytbare poser er kun nedbrytbare i den forstand at de nokså lett løses opp i små biter. Nedbrytingsprosessen kan også være avhengig av UV-stråling, slik at posene kan vare i flere tiår, om de blir liggende underst i en søppelhaug eller på havets bunn.

Papirposer er et mer nedbrytbart alternativ, men papir krever seks ganger mer energi å produsere enn plast, er seks ganger tyngre og tar ti ganger mer plass. Noe som gjør det mye mer kostbart å produsere. På søppelfyllinger vil de dessuten utvikle metan.

Men selv om det ikke fines noen gode alternativer, får stadig flere øynene opp for den sterke negative effekten plastposer har på miljøet.

Plastposefrie Modbury blir nedrent av internasjonal presse.

- Det er det beste. At vår ide blir plukket opp både nasjonalt og globalt, sier Sue Sturton. – Ikke bare av myndigheter eller politiske partier, men av grasrota. Fordi gjenvinning og søppeltømming administreres på lokalt nivå, er dette noe som kan begynne med deg og meg.

Etter at avisen Daily Mail satte i gang en kampanje mot posene, erklærte finansminister Alastair Darling at det nå skal bli forbudt å gi bort plastposer i Storbritannia. Fra neste år trer en lov i kraft som pålegger alle å ta betalt for posene, og pengene skal øremerkes miljøvern. Håpet er å kutte plastposebruket med 90%.

I mange andre land har man også innsett at det er mulig å klare seg med færre plastposer. Irland har innført en betydelig miljøavgift på sine plastposer, og dermed har forbruket sunket med 90 prosent. I Australia starter avviklingen av supermarkedsposer mot slutten av året. I Paris ble posene forbudt i fjor, og et forbud i resten av Frankrike er ventet i 2010. Det samme målet har Italia.

I Kina får man ikke lenger gratis poser, og de tynneste variantene er forbudt. Det har de også vært i Sør-Afrika siden 2003. Bangladesh forbød plastposer allerede i 2002, fordi de blokkerte kloakksystemet og førte til oversvømmelser. Også Taiwan og Zanzibar har innført forbud.

I Norge jobber flere butikkjeder med mer miljøvennlige alternativer til plastposen, men noen sentrale retningslinjer er ennå ikke på plass. Nordmenn bruker i gjennomsnitt 211 poser hver i året. Hver pose brukes i snitt i 20 minutter.

Plastposene er blitt et symbol på hele plastproblemet: Et tilgjengelig og tilsynelatende forgjengelig hjelpemiddel, som det i virkeligheten tar minst 100 år for naturen å bryte ned.

Det betyr at alle plastposer som noensinne er produsert, og ikke er brent opp eller gjenvunnet, fortsatt eksisterer.

TALL:
Det tar 2 kg råolje å produsere 1 kg plast. 8 % av oljeproduksjonen går til plast. Av det går 40 % til poser og emballasje som bare brukes en gang. 0,2% av oljeproduksjonen går til engangs plastposer.

Verden bruker et sted mellom 500 milliarder og 5 trillioner plastposer i året, eller 1 million poser i minuttet.

Storbritannia bruker 13 milliarder poser i året. Norge bruker ca 1 milliard, eller 211 poser per barn, mann og kvinne i landet. Av dette material- eller energigjenvinnes 76 %, dvs at 240 millioner ikke er gjort rede for.

HAVET:
Ifølge FNs miljøprogram forårsaker plastsøppel at over 1 million sjøfugler og 100 000 havpattedyr dør hvert år. Engangssprøyter, lightere og tannbørster er blitt funnet i magen på døde sjøfugler, som tror de er mat.

Plast utgjør anslagsvis 90% av alt søppel som flyter i havet. FN anslo i 2006 at for hver kvadratkilometer hav er det 12 000 biter plast (46 000 per square mile). 20 % av søppelet kastes over bord fra skip og oljeplattformer. All plast som har havnet i havet de siste 50 år, er der ennå, fordi det kan ta flere hundre år før den brytes ned.

Hollandske forskere har funnet ut at ni av 10 sjøfugler som eter til havs dør med plastsøppel i magen. En studie av 560 slike fugler fra åtte land viste at de hadde fått i seg i snitt 44 plastgjenstander. En sjøfugl som døde i Belgia hadde 1603 plastbiter i magen.

LES MER:
Modbury:
www.plasticbagfree.com

Algalita havforskning:
www.algalita.org

Surfers Afainst Sewage:
www.sas.org.uk