Animasjonskongene

I dag åpner pixars syvende animasjonsfilm "Biler" på kino i USA. Filmselskapet har hatt kjempesuksess med å gjøre det motsatte av Disney. Nå er de kjøpt opp av konkurrenten.

Tekst: Tone Sutterud

Cars

Filmhistorie ble skrevet i 1986 med en to minutters kortfilm kalt ”Luxo Jr”. Den dataanimerte filmen ble sluppet for å markere grunnleggelsen av et lite filmselskap. Steve Jobs, grunnlegger av Apple Computers, men da i eksil fra sitt eget firma, hadde kjøpt Lucasfilms computergrafikkavdeling av George Lucas for 10 millioner dollar. Han kalte sitt nye firma Pixar.

pixar 1

Kortfilmen viser en skrivebordslampe som holder øye med sin lille skrivebordslampesønn i lek med en ball. Ved å uttrykke karakter og følelser med digital programvare illustrerte filmens regissør John Lasseter de kreative mulighetene i et medium som før hadde sittet fast i sine egne teknikaliteter. Da filmen først ble vist for kremen av tidens datagrafikere, hadde ikke deres første spørsmål noe med teknikk å gjøre; de ville bare vite om den store lampen var en mor eller en far. (En far, selvfølgelig, hvilken mor ville la sønnen sin risikere å knuse pæra ved å balansere på en ball?) Fra første stund overdøvet historien teknikken. Den store og lille lampen er Pixars logo den dag i dag.

20 år etter har seks filmer innbrakt Pixar 3,2 milliarder dollar og 17 Oscar-statuetter. Det var et tungtveiende argument for Disney da de betalte 7,4 milliarder dollar for Pixar i en sammenslåing som ble fullført i mai. Disneys animasjonsavdeling har ikke hatt en storsuksess siden “Tarzan” i 1999, mens Pixar ikke har satt en fot feil på ti år. Halvparten av pengene gikk til Pixars sjef Steve Jobs, som nå er største aksjonær i Mikkes hus. Han er også sjef for Apple, som har gått fra triumf til triumf siden lanseringen av iPoden. Ikke dårlig for en mann som en gang ble sparket fra sitt eget firma!

Disney har distribuert Pixar siden “Toy Story” kom i 1995, men det var et problematisk forhold i begynnelsen. Faktisk var det med nød og neppe at Woody og Buzz karret seg inn i kinosalene og våre hjerter. Pengefolkene hos Disney skjønte ikke “Toy Storys” visjon. De mente historien var for barnslig og rollefigurene for tamme. På ett punkt insisterte de på å lage en musical av den. Lasseter og animatørene prøvde å gjøre alle hos Disney til lags og la alle endringer inn i filmen. Resultatet ble katastrofalt, og Disney truet med å legge ned produksjonen. Men Lasseter tigde om en ny sjanse. Alle forslag fra Disney ble tatt ut av filmen, og Pixar laget filmen de hadde villet lage.

Spørsmålet nå er om Disney atter vil prøve å påvirke hvilken retning Pixars filmer går i. VGs mediekommentator Anders Giæver, som i 2001 ga ut boken ”Jakten på onkel Walt”, tror ikke oppkjøpet vil bety noe for Pixars identitet: - Det er lenge siden Disney har vært noe annet enn et kjempe-underholdningskonglomerat som kjøper opp andre selskaper som de baker inn i pakka si, sier Giæver. - Walt Disney la grunnlaget som en fantasiens Farao, men det han drev den gangen var bare en liten melkebutikk i forhold til hva det er nå. Disney er i dag bare en stor merkevare som kjøper opp andre merkevarer. Det blir til slutt bare et spørsmål om hvor mange logoer man må se før filmen begynner.

- Pixar har mange ferske ideer som ligger i forkant av hva konkurrentene gjør, sier Giæver. - Sånn sett kan de sikkert tilføre Disney friskt blod. Jeg ser Steve Jobs som en slags Walt Disney av i dag. Han er maksimalt flink til å utnytte andres kreative talenter og selv stå fram som som den visjonære. Det var akkurat det Walt Disney var dyktig til også.

En grunn til at Pixar er et så universalt navn er at de ikke bare appellerer til en aldersgruppe, mener kurator Rob Warren ved Londons Science Museum. De siste ukene har han sett det illustrert av de over 50 000 besøkende på museets utstilling “Pixar – 20 Years of Animation”, – Alle som ser filmene, får noe forskjellig. Ungene får fargene og moroa og slapsticken, de voksne får underfundighetene i historien. Jeg sammenlikner det alltid med “The Simpsons”, det er et program som fungerer på alle plan.

pixar 2

Den som hadde små barn som vokste opp på 90- og 00-tallet, kjenner dem godt: cowboyen Woody og rommannen Buzz, maurene Flik og Atta, monstrene Sully og Mike, fiskene Nemo og Dory og superheltbarna Dash, Violet og Jack Jack. Vi husker våre håpefulles undrende øyne foran magien som utfoldet seg på lerretet og har garantert minst en Pixar-leke i huset.

- Jeg har vokst opp med mine barn via Pixar, og vi har gledet oss til hver film, sier Giæver. - De har jo skapt en hel trend, der konkurrenter som Dreamworks er kommet etter med filmer som Shrek, som kanskje er det aller beste eksemplet på sjangeren. Jeg mener “Nemo” er den svakeste av Pixar-filmene. Men Pixar har noe for alle, med den doble humoren og alle innsidevitsene.

Pixars filmer har lag på lag på lag: Vi ser Woodys eier Andy få Buzz i bursdagspresang og skjønner hans lojalitetsproblem. Vi ser Emily kassere Jessie, og husker yndlingsleker vi selv vokste fra. Den skumle mørke skapdøren i “Monsterbedriften” vekker dypt begravde barndomsredsler. At de vegetarianske haiene i “Oppdrag Nemo” er på et 12-trinns fiske-avvenningsprogram betyr ikke stort for småbarn, heller ikke navnet på restauranten Harryhausen i “Monsterbedriften”. Og bare voksne kan se at Edna Mode i “De utrolige” er basert på Vogue-redaktør Anna Wintour.

“De utroliges” regissør Brad Bird, som regisserte “The Iron Giant” og har jobbet på “The Simpsons”, lager ikke bare film for småbarn: – Vi fikk reaksjoner på “De utrolige” fra folk fordi fireåringen ble skremt av filmen. Men jeg kompromitterer ikke intensiteten for å tilfredsstille en fireåring. Han kan se den når han er eldre! sier han. - Jeg motsetter meg hele ideen om at animasjon er barns medium. Ingen annen kunstart defineres på en så smal måte. Barn hører og ser ting de ikke skjønner hver dag, så hvorfor skulle ikke en film inkludere ting som går over hodet på dem?

Da “Toy Story” kom i 1995, var den verdens første dataanimerte full-lengdes spillefilm. Teknologien tok pusten fra alle. Men Pixars kreative sjef John Lasseters liker å si: - Datamaskiner lager ikke animasjon mer enn papir lager tegninger.

“Man kan ikke forhaste kunst”, sier leketøysreparatøren som fikser Woody i “Toy Story 2” til den tidspressede samleren. Utstillingen på Science Museum viser hvor utrolig mye manuelt arbeid som ligger bak en Pixar-film. 300 individuelle kunstverk fra studioet er stilt ut – rollefigurskisser og modeller og storyboards. Mest interessant er de såkalte “fargemanusene”, abstrakte bakgrunner som bare angir stemming og farger og er svært forskjellige fra film til film.

Rundt 100 000 tegninger, malerier og skulpturer går inn i en film, som det tar 250 mennesker fire år å fullføre. Siste stadium av prosessen utføres av en av verdens ti kraftigste computere. Den kalles RenderFarm og tar de millioner av variasjoner studioets animatører har skapt for å styre hver rollefigur, og klemmer dem ned til individuelle rammer av film.

Under produksjonen av “Monsterbedriften” tok det ofte RenderFarm 10-11 timer å skape en eneste ramme (1/24 sekund) med Sullivan, filmens pelskledde mannlige hovedrollefigur, pga. hans 280 millioner individuelt animerte kroppshår.

- Pixar måtte utvikle helt ny teknologi for å få Sullys pels til å se troverdig ut, sier kurator Rob Warren. - De bruker det aller seneste i datateknologi, og om det ikke fins, finner de det opp.

Pixars selvsikkerhet gir seg uttrykk i at de ikke prøver å skape menneskene mest mulig realistiske. I filmer som “Final Fantasy: The Spirit Within” (2001) og “Polarekspressen” (2004) prøver man så hardt å etterlikne virkeligheten at de like gjerne kunne brukt virkelige skuespillere. – Det fins en skole i digitaleffektkretser som streber etter å skape naturtro mennesker, sier regissør Brad Bird. – For meg er det et tåpelig mål. Det herlige med dette animasjonsmediet er ikke å gjenskape virkeligheten, men å destillere den.

Men ikke kom og si at Pixars massive – og for konkurrentene nesten uforståelige suksess – bare skyldes computerkrefter. Da svarer studioet tvert at ingen stilte Michelangelo slike spørsmål: “Fint tak, Mike… hvor mange penselstrøk?” En sterk storyline er også fundamental i Pixars filmer. All verdens teknologi kan ikke gjøre en dårlig historie til en god historie, er mottoet.

Pixars kreative sjef John Lasseter bestemte seg for å begynne med animasjon da han så ”Sverdet i steinen” og hadde sin første jobb hos Disney. Han blir nå sjef for animasjon hos Disney, så ringen er sluttet.

- Jeg tror Disney erkjenner at Pixar er de naturlige arvtagerne til Disney-folkene som skapte klassikere som “Bambi” og “Snøhvit”, sier kurator Rob Warren. - Disney var tegnefilmens mor, og i samme tradisjon er Pixar dataanimasjonens mor. På Pixar har de ikke bare computertrollmenn, men også mange ypperlige kunstnere. De bruker teknikkene den forrige generasjonen lærte av folk som Walt Disney selv, med enorm oppmerksomhet på detaljer og fargepaletter. Filmene deres tok dobbelt så lang tid som andre på den tiden, men resultatene taler for seg selv.

Pixars nye film ”Biler” har premiere i Norge 16. august. Som vanlig ligger det omfattende research bak. Staben ble tatt med på utflukter til bilbaner, utstillinger og stylingstudioer. Aller viktigst var en reise langs Route 66, den legendariske arterien som går gjennom den amerikanske drømmens hjerte. Mens bildesignere har produsert biler som likner tegnefilmfigurer, som den gangsterliknende Chrysler PT Cruiser og Volkswagens nye boble, har tegnefilmdesignere gitt seg i kast med å designe biler.

John Lasseter, som regisserte filmen, sier at det ikke er så lett som folk tror. Hans viktigste beslutning var å gi opp den vanlige ideen om et ”ansikt” for en bil, med lysene som øyne og grillen som munn. Han flyttet øynene til frontruten for at ikke bilene skulle se tomme og førerløse ut. Han ville også unngå at bilene skulle se gummiaktige ut. Mye innsats og datakrefter gikk med til å få realistisk skiftende refleksjoner i bilenes metalloverflate, fra rusten på gamle lastebiler til metallflaklakken på modifiserte hot rods.

Med en far som en gang var selger av bildeler, har Lasseter lenge hatt lyst til å lage en film om biler. Ideen kom da han i 2000, utmattet etter årevis med filmskaping, tok kona og sine fem sønner med på en bilferie tvers over USA. Premieren ble holdt på fire kjempeskjermer på Lowe’s Motor Speedway i Charlotte, North Carolina 26. mai. De 30 000 billettene var utsolgt en måned i forveien. Denne helgen vil vise om ”Biler” følger
Pixars tradisjon og slår alle rekorder på USAs kinoer.



TIDSLINJE:

1984: John Lasseter slutter i animasjonsjobben hos Disney og begynner i George Lucas’ spesialeffekt-avdeling.

1986: Steve Jobs kjøper grafikkavdelingen av Lucasfilm for 10 millioner dollar og døper den Pixar. Medgrunnlegger Ed Catmull, som har jobbet for Lucasfilm siden 1979, blir nestkommanderende og teknisk rådgiver. Pixar har 44 ansatte. Kortfilmen “Luxo Jr” har premiere.

1987 – 1994: Pixar produserer en rekke kortfilmer og reklamefilmer og belønnes med pris etter pris.

1995: Pixar blir aksjeselskap og reiser 140 millioner dollar. Verdens første hellengdes dataanimerte film “Toy Story” slippes på Thanksgiving og blir årets mest innbringende film, med 362 millioner dollar verden over. Filmen distribueres av Disney.

1996: “Toy Story” får en rekke priser, inkludert en Oscar for Spesielle prestasjoner til John Lasseter.

1997: Pixar og Disney inngår en avtale om samproduksjon av fem filmer. Kortfilmen “Geris Game” setter nye standarder i animasjon av hud og klær. Antall ansatte er nå 375.

1998: “Småkryp” slippes og bringer inn 363 millioner dollar verden over. “Geris Game” vinner Oscar for beste animerte kortfilm.

1999: “Toy Story 2” slippes som historiens første fullstendig digitale film og første animerte oppfølger til å ta mer enn originalen: 485 millioner dollar verden over.

2000: Kortfilmen “For the Birds” slippes. “Toy Story 2” får et lass med priser. Pixar flytter til Emeryville, California.

2001: Ed Catmull utnevnes til sjef for Pixar. Visepresident og doble Oscarvinner John Lasseter inngår en ti års kontrakt på å jobbe eksklusivt for Pixar. Antall ansatte er nå 600. “Monsterbedriften” slippes og blir tidenes tredje mest innbringende animasjonsfilm med 525 millioner dollar.

2002: “For the Birds” vinner Oscar for beste animerte kortfilm. “Monsterfabrikken” nomineres i tre kategorier, og Randy Newman vinner for beste sang, “If I Didn’t Have You”. Pixar tildeles Vanguard-prisen av Amerikas produsentlaug for fremragende prestasjoner i nye media og teknologi.

2003: “Oppdrag Nemo” slippes 30. mai. Den tar 70 millioner dollar åpningshelgen og blir tidenes mest innbringende animasjonsfilm og åttende mest innbringende spillefilm med 865 millioner dollar verden over. Filmkritikerforbundet OFCS utnevner “Toy Story 1” til tidenes beste animasjonsfilm.

2004: Regissør Brad Birds film “De utrolige” slippes og drar inn 631 millioner dollar. “Oppdrag Nemo” vinner Oscar for årets beste animasjonsfilm.

2005: “De utrolige” vinner Oscar for årets beste animasjonsfilm og beste lydredigering. Pixar har nå vunnet 17 Oscar og er film for film tidenes mest suksessfulle filmstudio.

2006: Disney kjøper Pixar for 7,5 milliarder dollar. Den siste filmen under den gamle distribusjonsavtalen med Disney, “Biler”, skal slippes i juli. Utstillingen “Pixar – 20 Years of Animation” vises i New York, London (til 10. juni) og Tokyo.