NEETS – STORBRITANNIAS NYE UNDERKLASSE



Av Tone Sutterud
Foto: Monika Bengtsson

På et rom på ca. 10 kvadratmeter på et herberge i London bor 16-årige Jolene. Hun er mor til James på 18 måneder og lærte å lese samtidig som hun gikk gravid. Hun er en typisk representant for Storbritannias nye underklasse, ungdom som ikke er i arbeid, yrkesopplæring eller utdannelse. Mange av dem får barn som tenåringer, de figurerer høyt på kriminalstatistikken og koster skattebetalerne enorme summer. Men er det deres feil? Hvordan endte Storbritannia opp med en underklasse på 1,1 millioner unge?

Foto: Monika Bengtsson

Jolene (16) møter oss i den grelle bakgården i herberget hvor hun bor, og fører oss opp en trapp full av sjokoladepapir og annet avfall. På toppen av avsatsen leker noen barn. De fleste innvånerne er innvandrere, stort sett kvinner og barn. På felleskjøkkenet, som er spartansk møblert, hilser Jolene avmålt på de andre kvinnene. Man merker at hun ikke vil være her: frustrasjonen lyser av henne.

Rommet hun deler med sin lille sønn James er på kanskje 10 kvadrat. Bortsett fra de lyseblå veggene virker alt i rommet rosa. Jolene er også kledd helt i rosenrødt. Så fort vi kommer inn, slår hun på tv’en. Så begynner hun å rydde. Rer opp dobbeltsengen, som tar opp nesten hele rommet, og skyfler bort en haug med papir og kosmetikk.

Jolene er av irsk herkomst. Hun er fåmælt og snakker i stakkato setninger. Hun virker ukonsentrert, men imøtekommende.

Foto: Monika Bengtsson

- Jeg gikk i åttende klasse da jeg ble gravid. Jeg kunne ikke lese, sier hun. – Jeg var ordblind, men det hadde ingen oppdaget.

- Jeg var nokså vill. Moren min satt i fengsel, og faren min kunne ikke styre meg. James’ far er min brors bestevenn. Jeg ble sammen med ham da jeg flyttet hjem til far og jeg ble ganske fort gravid. James var ikke planlagt: - Men jeg var ung og forelsket, sier Jolene, som ikke har noen kontakt med barnefaren lenger.

James virker glad og fornøyd, men det er ikke mye som tyder på at et barn bor her. Det er ingen barneseng her og lite leker. Barnestolens viktigste funksjon er som hylle for et fullt askebeger. Alle hyller er breddfulle av kosmetikk, og klesskapet er stappet fullt av klær, resten ligger på strykebrettet. Tv’en står på kjøleskapet, og på veggen er en vask. Her er ikke noe ledig gulvplass der James kan leke. Det eneste han gjør av og til, er å sparke en ball litt rundt, men da må han ut i korridoren.

Jolene medgir at hun er deppa til tider: - Hvis jeg hadde visste det jeg vet nå, ville jeg ventet med å få barn, sier hun. - Jeg elsker tanken på at James er sønnen min og at han elsker meg. Men jeg har ansvar nå som jeg aldri har hatt før. Jeg kan ikke gå ut og gjøre hva jeg vil. Jeg føler at jeg går glipp av ting. Det jeg savner mest av alt, er min egen personlige plass.

Foto: Monika Bengtsson

Jolenes tilfluktssted er Young Parents Centre på barneveldedigheten Coram Family på Russell Square i London. Hit kommer hun og møter andre mødre i samme situasjon, og får hjelp til det praktiske. Takket være Coram Family kan Jolene nå lese, og har begynt å sikte inn på et yrkesvalg: Hun vil drive med catering.

Coram Family, Storbritannias eldste veldedighetsorganisasjon for barn, holder til i et stort kompleks med flere bygninger rundt en grønn bakgård. Siden Thomas Coram stiftet The Foundling Hospital - “hittebarnsykehuset” – i 1739, har organisasjonen hjulpet vanskeligstilte barn. I dag driver de 50 prosjekter med 6000 barn, familier og ungdommer. Filosofien er å gjøre sårbare barn og ungdommer sterkere, i stand til å ta ansvar for sine egne liv.

Jenter som Jolene er kommet i søkelyset fordi de tilhører en underklasse den britiske regjeringen har gitt en ny merkelapp. “NEETs” står for Not in Education, Employment or Training” – ikke i utdannelse, arbeid eller yrkesopplæring.

NEETs er unge kvinner og menn mellom 16 og 24 år, og det er 1,1 millioner av dem i Storbritannia. De er ansvarlige for en sosial og økonomisk byrde på samfunnet som ikke står i forhold til antallet. En studie fra Department for Education and Skills (DfES) anslår at hver NEET som slutter på skolen som 16-åring koster skattebetalerne gjennomsnittlig 1 million norske kroner i løpet av livet. De verste koster over 3,3 millioner kroner hver.
En hard kjerne på 157 000 16- til 24-årige NEETs vil koste landet totalt 165 milliarder i løpet av sitt liv i form av mors- og arbeidsledighetstrygd og kriminalitet.

Foto: Monika Bengtsson

- NEETs er en stygg merkelapp, som ikke dekker de mange ulike situasjonene til disse unge menneskene, sier Honor Rhodes, direktør for Coram Family. – Her på Coram prøver vi å fange opp ungdom som har vært inn og ut av foster- og barnehjem og er blitt “oppdratt” av lokale myndigheter. Vi har lenge visst at myndighetene ikke har gjort denne jobben godt nok.

I sin andre regjeringsperiode iverksatte Labour programmet Sure Start, som skulle involvere lokale myndigheter og foreldre. Godkjente prosjekter ble bevilget 11 millioner kr i året for å forebygge og motarbeide fattigdomsrelaterte problemer. På Coram har de brukt midlene til å utvikle foreldreklasser, familiestøttetjenester, prosjekter med spebarns psykiske helse osv. De hjelper dem til å få livsnødvendigheter som bolig, jobb, fastlege og stønadene de har krav på. De driver også støtteundervisning som kan hjelpe vanskeligstilte unge inn på skoler igjen.

Barn som slutter på ungdomsskolen, risikerer oftere sosial eksklusjon, har færre venner, lever oftere i voldelige samliv, og har færre evner og yrkesutsikter enn andre unge. Mens jentene får barn tidlig, utgjør guttene en høy prosent av innsatte i fengsler.

I 2001 ga Tony Blair personlig regjeringsetaten Social Exclusion Unit i oppdrag å sette sammen en analyse som kunne få vaneforbrytere på rett kjøl igjen. Man kom fram til at fengselsstraffer ikke får de fleste forbrytere til å slutte, men ofte gjør ting verre. Nøkkelen til å redusere antall forbrytelser er å ta ondet ved roten: Hjemløshet, arbeidsledighet og utdannelsesproblemer er kriminalitetens spirer, og de gjødsles i fengsel. Analysen viste at løslatte fanger i Storbritannia begår rundt 1 million forbrytelser i året, og at det koster ca. 120 millarder kr bare å dytte dem gjennom rettssystemet – det inkluderer ikke prisen av forbrytelsene.
For 16 år siden advarte den kontroversielle amerikanske sosiologen Charles Murray Storbritannia om at en ny stor underklasse var i ferd med å vokse fram i Storbritannia. Murray hadde dokumentert veksten av en underklasse i USA og ville se om mønsteret gjentok seg her.

Først definerte han underklassen utifra tre kriterier: antall ugifte mødre, antall arbeidsløse unge menn og kriminalstatistikken. Når alle tre steg over et visst nivå, mente Murray at underklassen hadde ankommet. Han forenklet senere kriteriet til antall ugifte mødre.

I Storbritannia fant Murray at siden man begynte å telle på Henrik 8s tid, hadde antall barn født av ugifte mødre holdt seg stabilt i århundrer på mellom 4 og 5 %. Etter 2. verdenskrig begynte tallet å stige langsomt til rundt 9 % i 1976 før det skjøt i været i 1980-åra. I 1989 lå det på 23%, og nå er det oppe i 35%.

- Da jeg så på Storbritannia i 1980-åra, var avkommet til den første store generasjonen enslige mødre små barn, sier Murray til The Sunday Times. - Nå er de tenåringer og unge voksne, og problemene er nøyaktig de jeg advarte mot – lav deltakelse i arbeidsstyrken og høy kriminalitet.

USA har det høyeste antall innsatte i verden, over 2 millioner. De har også den høyeste prosenten svangerskap blant 15-19-åringer i noe i-land, over 54,4 per 1000. I den industrialiserte verden er fødselstallet blant tenåringer lavest i Japan, med bare 3,9 fødsler per 1000 15-19-åringer. I Norge ligger det på 13,5 per 1000, i England og Wales på 28,4.

Storbritannia har lommer der tallene er langt høyere. I London-kommunen Lambeth er en av ti jenter gravide før de har fylt 17 år. I Derby var tre søstre, Jemma, Jade og Natasha Williams, blitt mødre i en alder av 12, 14 og 16 år, med morens støtte. Familien får £ 31 000 i året i sosialstønader. Jentenes mor hadde selv falt ut av skolesystemet på grunn av alvorlige lærevansker.

Bare 75 % av 16-18-åringer går på videregående skole i Storbritannia, det laveste tall i Europa. - Mange ungdommer føler ikke at utdannelse er så viktig, de har heller ingen foreldrestøtte, sier Rhodes. - Vi prøver å gi unge mødre aspirasjoner. Mer inspirerende yrkesopplæring ville fanget opp ungdom som ikke føler seg hjemme i akademiske skoler.

Hvis man gjør det dårlig på skolen og ikke har noe annet som gir en god selvfølelse, kan det å ligge med noen og få et barn kanskje virke som en lett utvei til å føle seg elsket. Virkeligheten er hardt arbeid og ofte isolasjon og fattigdom. Coram Family prøver å få ungdom til å forstå at det er andre måter å føle seg verdsatt på, som å få en jobb eller ha andre interesser. De vil også lære dem å være foreldre.

- Har man selv hatt dårlige foreldre, påvirker det ens egne evner som forelder, sier Rhodes. - En av de absolutt vanskeligste oppgavene våre er å gjøre foreldre i stand til å forstå at det er andre oppdragelsesmetoder enn skriking og tvang, at belønninger virker bedre enn straff. Å høre på hva ens egne barn er redde og engstelige for er vanskelig når man selv ble ignorert og latterliggjort som liten.

- Men vi skal ikke glemme at for noen tenåringsforeldre er det å få barn et positivt valg, og de vil bli utmerkede foreldre som oppdrar veltilpassede barn. Å få barn som 13-åring er tragisk, men som 16- eller 19-åring? Det var normen før.

Honor Rhodes har kanskje jenter som 21-årige Karen i tankene. Karen er den eldste moren i Young Parents Centre. Hun er mor til Clay på 16 måneder, har en datter på fem og et halvt år og skal ha sitt tredje barn i desember. Karen er gift med faren til barna og hevder at alle tre var planlagte kjærlighetsbarn. Hun er litt tverr over å bli intervjuet i denne sammenheng og ser åpenbart ikke på seg selv som noe offer.

- Jeg føler ikke at jeg har gått glipp av noe, sier Karen. - Jeg ville ikke byttet dem mot utdannelse, og det er fint å være ung mor. Kanskje jeg får oppleve barnebarn og oldebarn også. Akademisk utdannelse passer ikke meg, jeg er ikke intellektuell. Når ungene er store nok, skal jeg ta meg en jobb.

16-årige Sapphira, som er mor til Jaden (17 mnd), savner derimot skolen.- Jeg fortsatte til to uker før fødselen, sier hun. Sapphira virker gløgg og vitebegjærlig, om enn noe naiv. Hun sier at hun skal begynne på college i September: - Jeg gleder meg. Jeg vil inn på et universitet, sier hun.

En rapport fra Social Exclusion Unit, som danner grunnlag for regjeringens politikk på dette området, peker på flere åpenbare grunner for det høye antall tenåringssvangerskap i Storbritannia:

Mange unge har lave forventninger til utdannelses- og yrkesmuligheter, de er uvitende om prevensjon, og de får ofte blandede signaler om sex fra voksne. NEETs kommer mye oftere fra ødelagte hjem og har oftere vært i foster- og barnehjem. Mange har handikapp eller særskilte behov som ikke er blitt skikkelig taklet og har hindret dem på skolen.

Tenåringssvangerskap er sosialt og økonomisk betinget. Storbritannia har 3,3 millioner barn som lever under fattigdomsgrensen, et av de høyeste tall i noe i-land. Regjeringen har sagt at de skal halvere barnefattigdom innen 2010. For å holde dem på tærne satte 40 ledende barneveldedigheter opp koalisasjonen End Child Poverty (ECP) i 2001. Målet er å utslette barnefattigdom i Storbritannia innen år 2020, i samarbeid med denne og framtidige regjeringer.

– Jeg har alltid trodd at dårlige foreldreevner og fattigdom er arven noen foreldre etterlater seg på same måte som andre etterlater seg eiendom, velstand og privilegier, sier Honor Rhodes. - Vi må ha som mål å gripe inn i og stoppe fattigdom så den ikke fortsetter fra generasjon til generasjon. Sure Start har vist hvor dypt inngrodd fattigdom og vanskeligstillelse er. Fattigdom er en av regjeringens største utfordringer.

Noen småbarnseksperter mener at Sure Start-modellen fokuserer for mye på å skaffe de unge barnehageplasser og arbeid, når pengene kunne vært bedre brukt på å la dem være hjemmeværende foreldre. Det viktigste er å gi disse fattige familiene økonomisk stabilitet, samtidig som man konsentrerer seg om å bygge ambisjoner og styrke farsrollen.

- Hvorfor skal tenåringsjentene ta hele skylden? sier Rhodes. - Det er en kultur særlig i svarte miljøer der unge menn ikke har noe begrep om hva farsansvar betyr. De mener at så lenge de bidrar med penger, kan de ha så mange unger de vil. Slik oppsto ideen “babyfather”. I motsetning til en “boyfriend” er en “babyfather” fri til å ha fire, fem jenter samtidig og få barn med flere. Dette er akseptabel oppførsel i mange svarte miljøer. Slikt vil vi utfordre.

Sapphira ble offer for denne innstillingen. – Da jeg ble gravid, ga farens familie meg hele skylden, sier hun. - Det første året var hardt, jeg hadde problemer med å amme og null støtte fra barnefaren. Jeg er lykkeligere uten ham. Men det er vanskelig for meg å skjønne at han ikke ønsker å se sitt eget barn.

Jaden var ikke planlagt: - Vi brukte kondom, men det sprakk, sier Sapphira. – Det var fredag, og familiesenteret som gir ut gratis angrepiller, er stengt på lørdager. På apoteket kostet de 250 kr, og det hadde jeg ikke råd til. Jeg ventet til mandag, og da var det for sent.

Jolene tilstår at hun ikke brukte kondom: - Det er mye behageligere uten, sier hun, som om det veier opp for å bli ung mor. Nå bruker hun pillen, men har ingen fast partner. Hva med kjønnssykdommer? - Det har jeg ikke tenkt på, sier Jolene.

Brook, en instans for rådgivning for seksuell helse for unge, sier at Storbritannia må lære av andre europeiske lands åpenhet rundt sex. – Det er tre hovedgrunner til at så mange land har lavere svangerskapstall og kjønnssykdommer blant tenåringer, sier Brooks leder Jan Barlow: - God opplæring om sex og forhold i ungdomsskolen, bedre adgang til rådgivning for unge og en åpnere innstilling til sex får folk til å ta andre avgjørelser.

Det er flere seksuelt aktive tenåringer i Skandinavia enn i Storbritannia, så åpenhet virker. – Det vi gjør her, er å la tenåringer drive med strømmen i et seksualisert samfunn uten å gi dem redskapene til å passe på seg selv, sier Barlow.
I Frankrike er den seksuelle lavalder 15 år; frivillig sex under den alder er ikke ulovlig. I Tyskland har foreldre ikke som i England rett til å trekke barna sine fra seksualundervisning. I Spania er lavalderen 13 år hvis begge parter er under 16. Disse tallene, satt i sammenheng med tenåringssvangerskap, viser at seksualopplæring som begynner før tenåringer er seksuelt aktive ikke fører til mer sex blant unge. Ifølge studier på York universitet hjelper det dem tvertimot til å utsette seksualdebuten og til å bruke prevensjon. I Norge er antallet tenåringsmødre rekordlavt, og aborttallene går stadig ned.
Men de unge mødrene i lekegruppen i Coram røper en foruroligende naivitet når de snakker om sex og barn. Sapphiras mor og bestemor var også tenåringsmødre. - Hvem lærte deg om sex og forhold? spør gruppas leder Judy.
- Moren min snakket aldri om det.
- Fikk du noen seksualundervisning?
- Ja, av kjæresten min.
- Du fikk seksualundervisningen på soverommet, med andre ord!
- Jeg følte meg presset av vennene mine til å ha sex, sier Sapphira.
- Jeg var den siste som mistet dyden i min vennekrets, sier Annie. Annie er 19 år og mor til Cinsear, som har ettårsdag den dagen vi besøker Coram Family. - Presset var enormt. Jeg var 14. Jeg skulle ønske vi hadde lært om sex og følelser og å være mor istedenfor så mye matte og engelsk.
Alle de unge mødrene på Coram Family er velstelte og legger stor vekt på utseendet. Som Sapphira virker Annie som om hun kan knytte seg til den første den beste hun møter. Hun har et søtt, barnslig ansikt og viser meg, som hun aldri har møtt før, stor tillit.
- Ville du ha ventet om du hadde visst da det du vet nå?
Tenåringsmoren ser ømt på sønnen sin. – Jeg ville aldri forandre at jeg fikk Cinsear, sier hun. – Jeg er bare så glad i ham! Men det var mye jeg skulle ønske jeg hadde gjort først. Jeg ville ha reist. Da jeg oppdaget at jeg var gravid, måtte jeg avbestille billetten min til Thailand.
Nå skulle Annie gjerne tatt opp skolegangen igjen. Men det blir en stund til. Selv om hun nylig har slått opp med barnefaren, er Annie tre måneder på vei igjen...
- Det betyr at jeg må vente enda et år før jeg begynner college. Det er fint å være mor, det er givende. Og Coram har betydd hele forskjellen. Jeg har oppdaget at jeg fremdeles har muligheter, at livet ikke er over fordi jeg er mor.


NEET FAKTA

NEET er en forkortelse som dekker alle unge mennesker “Not in Education, Employment or Training” – ikke i utdannelse, arbeid eller yrkesopplæring.
Ifølge offisielle tall er det 1,1 millioner NEETs mellom 16 og 24 år i Storbritannia.
Omtrent 85 000 nye NEETs slutter på skolen og går inn i gruppen hvert år.
22% av NEETs har ingen ungdomsskoleeksamen eller høyere.
Neets har 22 ganger større sjanser for å få barn før de har fylt 18. 60% av NEETs har barn før de har fylt 21, og 40% har to barn før fylte 21.
Over 70% av NEETs har brukt narkotika .
Dobbelt så mange lovbrytere er NEET som ikke-NEET. Tre fjerdedeler av de som stilles for ungdomsretten er NEETs.
NEETs har 50% større risk for å ha dårlig helse. De dør tidligere enn gjennomsnittet.
Hver NEET koster staten nesten £ 100 000. De verste NEETs koster over £ 300 000 i løpet av et liv.

FATTIGDOM I STORBRITANNIA

3,5 millioner barn lever i fattigdom i Storbritannia.
Antall barn som lever i fattigdom økte fra 1 av 10 i 1979 til 1 av 3 i 1998. I dag lever 28% av Storbritannias barn i fattigdom.
Siden 1999, da regjeringen lovte at de skulle gjøre slutt på barnefattigdom er 700 000 barn blitt løftet ut av fattigdommen.
Storbritannia er blant de verste i den industrialiserte verden med hensyn til barnefattigdom
Flertallet (52%) bor i et hushold der minst en voksen arbeider.
45% av fattige barn bor i et hushold med en enslig forelder. Flertallet (55%) bor i et hushold med to voksne.
Antall lavtlønte jobber har fordoblet seg siden 1977, til over 6 millioner, en femtedel av arbeidsstyrken.

VIRKNINGENE

1 av 3 fattige barn får ikke tre måltider om dagen.
1 av 3 fattige barn går glipp av leker, skoleturer og fritidsaktiviteter.
1 av 3 fattige barn mangler tilstrekkelige klær, særlig sko og vinterjakker.

FATTIGDOM OG LIVSSJANSER

Fattigdom forkorter liv. Et barn i arbeiderklassebyen Manchester kan forvente å leve seks år mindre enn et barn i rikmannsbydelen Chelsea i London.
Fattige barn har lavere fødselsvekt, i snitt en forskjell på 130 gram. Lav fødselsvekt er forbundet med spebarnsdød og kroniske sykdommer senere.
Fattigdom former barnets utvikling. Et seksårig mindre begavet barn fra en rik familie vil allerede prestere mer enn et seksårig begavet barn fra en fattig en.
Barn som vokser opp fattige slutter oftere på skolen som 16-åringer uten noen kvalifikasjoner.
Barn opptil 14 år fra ufaglærte familier har 5 ganger større risk for å dø i en ulykke enn barn fra faglærte familier, og 15 ganger større risk for å dø i en brann hjemme.
Jenter som vokser opp i fattigdom, blir oftere tenåringsmødre.