ENDEN ER NÆR



Foto: Sandy Lovelock

HVEM?

James Lovelock (86), vitenskapsmann, miljøforsker, oppfinner, forfatter, Gaia-teoriens far, en av verdens ypperste 100 intellektuelle
Foto: Sandy Lovelock
HVORFOR?

Sier at selv om vi sluttet å forurense NÅ, er det for sent å snu drivhuseffekten. Forsvarer kjernekraftverk som en midlertidig medisin. P å bestselgerlistene i England med boken “Gaia’s Revenge”.

Hva er Gaia?

- Gaia er den naturlige forlengelse av Darwins evolusjonsteori, der ikke bare organismer, men hele Jordens overflate, stein, hav og atmosfære ses som et tett forbundet og selvregulerende system i evolusjon. Systemet har som mål å regulere overflateforholdene slik at de er best mulig tilrettelagt for liv.

Du kaller deg planetlege. Og legen har dårlige nyheter til pasienten?

- Som art har vi forandret miljøet til en slik grad at Gaias selvregulerende evner er sterkt svekket. Hele økosystemer vil dø ut før dette århundret er omme.

Du sier at vi har nådd et punkt da det er for sent å snu drivhuseffekten?

- Det stemmer, og jeg synes vi har vært veldig uheldige. Vi valgte å forurense atmosfæren med karbondioksid og andre gasser – og like viktig, å utarme 40% av Jordens overflate for å fø oss; for det er denne landmassen Gaia trenger til å regulere seg selv – på et tidspunkt da Jorden er i en midlertidig varm fase.

Vil menneskeheten dø ut?

- Ikke dø ut, for vi er en seiglivet art. Men vi vil få det tøft. Og det er for sent til at bærekraftig utvikling eller andre gode miljøvennlige ideer kan holde utviklingen tilbake.

Gro Harlem Brundtland var den første til å bruke uttrykket “bærekraftig utvikling.” Hvordan tok du og andre forskere imot det begrepet?

- Alle miljøforskere, også jeg, støttet Gro Harlem Brundtlands konsept av bærekraftig utvikling entusiastisk. Men det var på 1900-tallet, vår erkjennelse har forandret seg, og mange av oss mener nå at tilbaketrekning, ikke utvikling, er den eneste muligheten. Bærekraftig utvikling ville ha vært en god ide for 50 til 100 år siden, men nå er det for sent. Vi står nå overfor et hendelsesforløp liknende det som skjedde i Eocen-tiden for 55 millioner år siden.
- Og hva skjedde da?

- Et utslipp på mellom 0,3 og 3 teratonn fossilt karbon opp i atmosfæren (1 teratonn = 1 million million tonn), muligens fra rike karbonforekomster som ble varmet av undersjøiske vulkaner i Nord-Atlanteren. Temperaturen steg med ca. 5 grader i tropene og 8 i tempererte soner. Denne forstyrrelsen varte i 200 000 år og førte til omfattende tap av liv, men det som fantes forflyttet seg til polene.
- Og nå er det vår skyld at atmosfæren er full av karbondioksid.

- Ja, og vi har påført Jorden en dødelig feber som kommer til å vare i minst 100 000 år. Før dette århundret er omme, vil milliarder av oss være døde. Bare en håndfull vil være igjen , og de vil bo langt nord. Norge burde fortsatt være beboelig, likeså de britiske øyer. Men man har selvsagt det problem at hele resten av verden vil ønske å flytte hit.

Du var en av de første som advarte den britiske regjeringen under Margaret Thatcher om klimaforandringer i 1989. Hvordan ble denne advarselen mottatt?

- Hun tok entusiastisk imot rådene fra meg og andre klimatologer, og holdt et foredrag først i Royal Society i London og så i FN, der hun sa: “Ved slutten av dette århundret vil miljøet legge beslag på den politiske agendaen.” De ordene husker jeg alltid.

Og gjorde hun noe med det?

- Ja. Hun etablerte Hadley-senteret i Storbritannia, som i dag trolig er verdens ypperste klimaforskningssenter. Hun ga også sin sterke tilslutning til Gaia-teorien og oppmuntret forskerne på senteret til å bruke den i sine modeller av stråling.

Hvorfor har det tatt vitenskapen så lang tid å skjønne Jordens sanne natur?

- Jeg tror det er fordi vitenskapen på 1800- og 1900-tallet splittet og splittet og splittet seg i stadig flere spesialfelter. Sist jeg telte, var det 30 ulike typer biologer. Når vitenskapen blir så fragmentert, ser man bare en ørliten del av det store bildet.

Men du har en fargerik fortid som gjør deg i stand til å se den store sammenhengen?

- Ja, jeg har vært så heldig å jobbe for NASA, der jeg utviklet romforskningsutstyr. To av mine oppfinnelser står på Mars ennå. Jeg har også utviklet spioninnretninger som MI5 brukte i den kalde krigen med russerne, og jeg oppfant metoden for å måle CFC-innholdet (Klor-fluor-karbon) i atmosfæren. Men utviklingen av Gaia-teorien var nok det som ga meg overblikket.

I 2004 sa du at to begivenheter i særdeleshet fikk deg til å skjønne at den globale oppvarmingen skjer fortere enn du hadde trodd: Smeltingen av isdekket på Grønland og den ekstreme varmen som drepte 30 000 mennesker i Europa sommeren 2003. Hva bekymrer deg mest nå?

- Vi har nå begynt å skjønne hvor raskt den flytende isen i Arktis smelter. Isen dekker et område så stort som USA. Den tjener som en hvit reflektor av sommerens sollys og bidrar til å holde verden kjølig. Vi tror nå at den isen er borte i løpet av 30 til 60 år. Da vil vi nok kunne nå Nordpolen i seilbåt, men det mørke vannet som erstatter den, vil absorbere sollys og akselerere smeltingen av Grønlandsisen.

Et fenomen kalt global dimming maskerer omfanget av den globale oppvarmingen?

- Akkurat. I tillegg til drivhusgasser har industrielle sivilisasjoner sluppet enorme mengder aerosolpartikler opp i atmosfæren, og disse ørsmå flytende partiklene reflekterer nok sollys tilbake i rommet til å veie opp for den globale oppvarmingen med en nedkjøling på 2 – 3 grader Celsius. Det er derfor jeg og mange andre klimaforskere føler at vi har passert punktet da det er for sent å snu. For global dimming er bare røyk, den er flyktig, den vil falle på to uker om vi plutselig slutter med all forurensningen.

Det ville m.a.o. være farlig å plutselig slutte med all forurensning?

- Ja, det ville vært katastrofalt. Vi er fordømt hvis vi slutter og fordømt hvis vi ikke gjør det.

Er det derfor du nå har ertet på deg miljøbevegelsen ved å si at kjernekraft er den eneste midlertidige medisinen vi har til rådighet mens vi utvikler bedre fornybare energikilder på lang sikt?

- De grønne mener det godt, men de er ikke særlig vitenskapelige. Jeg bruker som bilde en gruppe miljøaktivister i et fly på vei til Kyoto. De kikker ut av vinduet og sier: “Vi forurenser atmosfæren, vi må slå av flymotorene. Vi glideflyr resten av veien ved hjelp av bare vindkraft.” Det går selvsagt ikke. Man må ha en landing med motor. Derfor bør hvert samfunn og hvert land nå utnytte sine ressurser til å opprettholde sivilisasjonen så lenge de kan.

Og det mener du kan gjøres med kjernekraft?

- Ikke universalt. Det er ulike løsninger på dette overalt. I Norge vil dere trolig kunne greie dere med vannkraft. Men kjernekraft er den beste løsningen for Storbritannia.

Fordi dere allerede har kjernekraftverk, mener du?

- Vel, de er i ferd med å bli nedlagt av regjeringen, hvilket jeg mener er den rene skjære galskap.
- Men støttet ikke Tony Blair ditt syn på kjernekraftverk til å begynne med?

- Hva Tony Blair enn har sagt, går kjernekraftindustrien ut ifra at avviklingen skal skje som planlagt.
- Hvorfor tror du ikke på alternative kilder som vindkraft?

- De fungerer ikke særlig bra. I Storbritannia kommer vinden nå mye oftere fra nord og øst, ikke fra Atlanteren som før. Følgelig har vindkraft gått kraftig ned. Vindturbiner kan dessuten ikke lagre energi. I et så tett befolket land som Storbritannia er det heller ikke lurt å bruke det lille som er igjen av landsbygda på stygge industriprosjekter.

Du mener at vår frykt for kjernekraft er sterkt overdrevet?

- Frykten var opprinnelig begrunnet, for den oppsto under den kalde krigen, da det var en reell fare for atombomber. Men dette er en helt annen krig og på mange måter en mye farligere en. Kjernekraft er ikke fienden lenger, og riktig brukt kunne den hjulpet enormt.
- Hvor mange mennesker tror du planeten kan forsørge nå?

- Med vår nåværende levestandard tviler jeg på om planeten kan forsørge mer enn en milliard.

Sverige har sagt at de vil være helt uavhengige av olje innen 2020. Er det for lite for sent?

- Sverige gir etter for det uunngåelige. I 2020 vil olje være så dyrt at de færreste vil ha råd til den.

Utvinnbar olje holder på å bli en mangelvare. Etanol er blitt beskrevet som ett alternativ. Tror du det er noen måte vi kan fortsette vårt kjærlighesforhold til bilen på?

- Etanol og annet biodrivstoff for biler er kanskje den sprøeste av alle de såkalt fornybare energi-mulighetene. Gjennomsnittsbilføreren forbruker som mat ca. en tidel av karbonet bilen hans bruker. Vi har allerede problemer med å mate den nåværende befolkningen, og klimaforandringer vil gjøre det enda vanskeligere. Hvilken galskap å tro at vi kan dyrke nok drivstoffavlinger til å opprettholde vår bilavhengighet. Jordens økosystem er der for å regulere klimaet og atmosfæren, ikke for å bli brukt til å mate en overflod av mennesker.

Hvis det er for sent å snu drivhuseffekten, vil kanskje mange si at det ikke spiller noen rolle om man resirkulerer, reiser minst mulig med bil og fly osv. Gjør det noen forskjell å være grønn i hverdagslivet lenger?

- Framtiden ser dyster ut, men ikke stort verre enn den gjorde like før 2. Verdenskrig. I slike tider kan verken pessimistisk fortvilelse eller hensynsløs hedonisme rettferdiggjøres. Det raskt foranderlige klimaet vil uunngåelig bringe utfordringer og muligheter så vel som katastrofe. Mitt håp er at vi oppfører oss like bra som vi gjorde for 66 år siden.