Politisk hår:

FRIHET UTEN KRØLL?

Rette det - og bli beskyldt for å skamme seg over sin etniske opprinnelse? Eller la afroen vokse og bli sett ned på som ustelt og av lavere klasse? Det er spørsmålet for millioner av fargede kvinner. Med Michelle Obama i Det hvite hus diskuteres temaet heftigere enn noengang.

Tekst: Tone Sutterud (HENNE april/mai 2010)
Foto: Nina Rangøy

“Pappa, hvorfor har ikke jeg ‘godt hår’?” spurte den amerikanske komikeren Chris Rocks fireårige datter sin far. Med det mente hun hår som hvite menneskers, hår som europeernes. Rock stusset på hvorfor det kalles “godt hår”. Var hans eget - og datterens - dermed per definisjon “dårlig”? Han bestemte seg for å undersøke saken. Det resulterte i filmen “Good Hair”, som vant en spesialpris på Sundance filmfestival i år.

Talkshow-verten Tyra Banks tok stafettpinnen. Etter i årevis å ha presentert programmet sitt med alle varianter av løshår og rettet hår sto hun fram med sitt eget tørre, skadde hår og utbasunerte: “Dette er meg, med naturlig hår!” Reaksjonen var et kollektivt gisp. Fargede kvinner som først har begynt å rette håret sitt, ville like lite vise seg offentlig slik som noen kvinne ville gå ut med hårfjerningsvoks over overleppa.

Banks, nå med rader av fletter, viet deretter et helt program til temaet. De fargede kvinnene som stilte der, avdekket et helt spekter av innstillinger. Fra den hvite moren som glattet håret til sin (blandet rase)-datter for sin egen del, mot datterens vilje, fordi hun ellers ikke greide å stelle det. Til den svarte moren som var gift med en mann av latinamerikansk opprinnelse og “aldri kunne tenke seg å få barn med en svart mann, fordi hun ville ha barn med ‘godt hår‘”. Til kvinnen som på ti år hadde brukt 20 000 dollar på å rette håret og iblant heller hadde gått til frisøren enn å betale regningene sine.

Michelle_Obama,_First_Lady
De utrolige ytterligheter de går til for å få glatte lange lokker har til nylig vært en “skyldig hemmelighet” blant svarte kvinner. Takket være bl.a. Tyra Banks og Chris Rock er det nå lettet på sløret. Fargede kvinner i USA bruker 9 milliarder dollar på hårpleie hvert år. Det er 80 % av hele hårpleieindustrien, selv om svarte kvinner bare utgjør 6 - 7 % av befolkningen.

Er det slik at disse jentene som vil ha rett hår skammer seg over sin etniske opprinnelse?

Et uttrykk som brukes i frisørsalonger for fargede er at de ønsker seg en “white girl swirl”, dvs. å kunne riste på hodet så håret svinger frem og tilbake.Temaet er innhyllet i fordommer og kompliserte problemstillinger. Vi bestemte oss for å komme til kjernen av saken. Vi ble med Esther John-Charles til Elimu frisør i Kilburn, London, på hennes tre-ukentlige frisørtime.

Esther er en 41-årig administrator i et kostholdsekspertfirma. Hun er alenemor for Lauren, som er sju, og som ifølge moren har “godt hår”. Da Esther var yngre, pleide hun selv å ha “godt hår”, forteller hun. Det har hun ikke nå lenger. År med kjemisk glatting og innvevd løshår har kostet sitt. Etter svangerskapet forandret håret hennes seg ytterligere.

- Da jeg vokste opp, brukte mor en varm pressekam av metall for å gjøre håret mitt mer lettstelt, forteller hun. - Du legger kammen på en åpen flamme og glatter håret med den. Så flettet hun det eller satte det opp i musefletter. Det er generelt sånn man steller små svarte jenters hår.

Esther sitter i salongen og har fått fjernet sitt gamle påskjøtede løshår. Av hennes eget hår er det bare centimeteren igjen på sidene mens det på toppen er lengre, glatt, men tørt. I dette skal det veves inn to rader hårforlengelser. Hun har selv vært i hårbutikken og kjøpt dem - naturlig hår til ca. 400 kr.

For jenter med glatt hår er mye av dette styret en ukjent verden.

Riktignok har de fleste av oss hatt permanenter og farget hår, og i de siste par tiår også hårforlengelser, for dette er ikke utelukkende for fargede kvinner. Men kvinner som ikke har afrohår, kan ikke forestille seg hvor fullstendig det styrer livet, hevder Esther.

- For fargede kvinner er håret et problem, punktum, sier hun. - Når du har krusete hår, er det et problem om det regner, til og med om det er tåke, fordi fuktighet gjør håret ditt til en stram afro, selv om du har presset det. Du vasker deg istedenfor å dusje, du unngår gymmen, for da vil du svette. Hete og fuktighet bekymrer deg hele tiden, derfor er afrohår så irriterende.

Etter at hun begynte å rette det og veve inn løshår, følte hun seg frigjort. Du bruker mer tid hos frisøren, men mindre på å stelle det hjemme, forteller hun. Du kan gå på gymmen og ut i regnet. Men du sover med en spesiell lue, for ikke å buste det til (skjønt ikke om du har en mann i sengen). Og enten du har afro eller rett hår med hårforlengelser, vasker du håret kanskje hver tredje uke, for å bevare det lengst mulig.

Og så er det smerten og ubehaget… Det første Esther gjør da det gamle løshåret er ute, er å klø seg noe infernalsk. Da frisøren har farget den grå veksten ved røttene, skal vevene inn. En tynn remse hår flettes horisontalt fast til de korte stubbene i hodebunnen, så veves løshåret inn med en slags synål. Esthers grimaser forteller sitt. Denne luggingen varer utover besøket i salongen, fordi håret alltid dras i en retning.

Esther bruker ca. 30.000 kr i året på hårpleie. Det har hun aldri tenkt over før, og blir ganske så sjokkert da hun oppdager det. Siden hun har gjort dette i minst 20 år, blir det… Ja, du trenger ingen kalkulator. Men etter å ha tenkt over det, sier Esther at det mest sjokkerende er hvor mye hun bruker på skjønnhetspleie generelt. Voksing for bikinilinjen og besøk på neglebarer hører også med. - Det slo meg hvor overfladisk jeg er blitt! ler hun. - Men jeg ser ikke retting av håret som noe jeg bør ha ekstra dårlig samvittighet for. Når jeg ser jenter med naturlig afrohår, synes jeg de ser ustelte ut. Som om de ikke gidder å ta vare på seg selv.

Ayana Bird, forfatter av “Hair Story”, som handler om afrohårets historie, påpeker at “godt hår” ikke er noe skjønnhetsuttrykk, men et overlevelsesuttrykk som stammer fra slaveriet.

3
Det betydde at slavene som hadde “godt hår”, antakelig var avkommet til sin hvite eier. Dermed hadde de større sjanse for å bli fri når eieren døde, og de fikk oftere jobbe i eierens hjem, som ga dem tilgang til utdannelse og bedre mat. Så slaver betraktet “godt hår” som noe som ga dem større sjanser til å overleve. Dette er blitt dypt forankret i den kulturelle psyken, slik at afrohår til denne dag blir ansett som av lavere klasse, med lavere jobbutsikter etc.

Så varme tenger og naturlige rettemetoder har vært del av fargede kvinners liv i århundrer. Et middel for kjemisk retting av hår ble oppdaget på slump av den svarte amerikanske oppfinneren Garrett Augustus Morgan i 1910. Han prøvde å utvikle et naturlig smøremiddel for symaskiner. En kveld tørket han hendene på en krøllete ullklut, og til sin forbauselse fant han neste morgen ut at kluten var glatt. Han prøvde middelet på Airedale-terrieren sin. Da det virket, prøvde han det på seg selv. Det resulterte i produktet GA Morgans Hair Refiner.

Madam CJ Walker, Amerikas første “self-made” kvinnelige millionær, og datter av tidligere slaver, tjente seg rik på hårprodukter for svarte kvinner. Etter å ha lidd av alvorlig flass og irritasjon i hodebunnen som følge av å ha vasket håret bare en gang i året (som mange kvinner tidlig på 1900-tallet), mistet hun mye av håret sitt, og begynte å eksperimentere med naturlige hårmidler. Madam Walkers Wonderful Hair Grower var det første av en rekke produkter, og etter hvert hadde madammen en business med 3000 ansatte.

Men det var først i 1971 at hårrettingsmidler ble tilgjengelige for de fleste.

Selv om midlene med tiden er blitt snillere mot håret, er produkter som inneholder lut fortsatt på markedet, og man skal være svært forsiktig med kjemisk retting av hår. Ikke desto mindre mener Esther og millioner med henne at muligheten har frigjort dem, og gitt dem nye valg. For henne handler det å rette håret bare om hår, og har ikke noe å gjøre med et ønske om å være hvit. Hadde ikke datteren hennes hatt “godt hår”, ville hun vurdert å la henne begynne å rette det også, selv i en alder av sju år.

Guardian-journalisten Hannah Pool, som nylig skrev artikkelen “Going Straight” om svart hår, også trykt i Aftenpostens magasin Innsikt, er mer betenkt. - Faren min lot meg ikke rette håret før jeg var 16 år, sier hun. - Jeg var så sint, jeg ville ha langt, rett hår som venninnene mine!

Da Hannah fylte 16, var hun mer bevisst, og bestemte seg for ikke å rette håret sitt likevel. Men først for ett år siden, etter at hun hadde prøvd alt fra å la det vokse, klippe det kort, farge det, la det krølle seg naturlig, kjemme det ut og flette det, var hun blitt så lei av afroen sin at hun bestemte seg for å rette håret. Skjønt bare på tørt vis, ikke kjemisk.

- Det er for det første for at jeg kan veksle mellom afro og rett, sier Hannah til Henne. - Og for det andre fordi jeg liker å vite hvilken forfatning håret mitt er i. Det gjør meg trist å se små svarte jenter med rettet hår. Jeg har venninner i 30-årsalderen som ikke aner hvordan de skal stelle håret sitt i naturlig tilstand fordi de fra de var små har hatt det rettet av moren sin eller hos frisøren. Enhver kvinne bør vite hvordan hun skal stelle håret sitt. Dessuten er det ikke bra for håret å få kjemisk behandling i så ung alder. Du ville ikke bleket håret til en tiåring! Å rette det er enda mer skadelig for håret.

For det tredje, sier Hannah, er hun veldig klar over hvilke signaler hun sender ut med rettet hår. - Da jeg gjorde det, følte jeg meg først som en forræder, medgir hun. - Når du har afro, føler du ikke at du bøyer deg for vestlige ideer om hva som er og ikke er vakkert. Når du retter håret, får du komplimenter som “Å, for et vakkert, rett hår du har!” Og du bekymrer deg for at folk tror at du ønsker å være hvit fordi du har gjort håret ditt mer europeisk. Det er som om jeg sender et signal til verden og til meg selv i speilet om at rett hår er godt går og afro-hår er dårlig hår. Du føler at du har “sold out”.

Hannah påpeker at svart hår er et politisk spørsmål enten vi liker det eller ei. Mye av språket rundt afrohår er knyttet til enten slaveriet eller kolonialismen og skjønnhetsidealer fra den tiden. Med rettere hår følger mer europeiske trekk, og terminologien kommer fra en tid da svarte kvinner med afro, veldig mørk hud og afrikanske trekk var ansett som de minst vakre av alle. Selv om vi er kommet videre, er det ennå langt igjen. De fleste svarte kvinnelige popstjernene og modellene som anses som vakre, har rett hår: Beyonce, Jamelia, Naomi Campbell - i tillegg til kvinner med makt, som Oprah og Michelle Obama.

Har det noe å si hvordan Michelle Obama styler håret?

chris_rock182155019_std
Burde hun, et forbilde for millioner av svarte kvinner, la afroen vokse? Det ble stor ståhei da The New Yorker nylig viste henne i en tegning med afro. Mikki Taylor, skjønnhetsredaktør for det afrikansk-amerikanske bladet Essence med et opplag på 8 millioner, sier det er helt klart at folk legger mye i hvordan presidentfruen har håret, fordi hun er en inspirasjon for millioner. Selv stylet hun Obama med en glatt, chic pasjefrisyre på sin forside: - Vi omfavner henne som Michelle Obama uansett hvordan hun har håret, sier Taylor.

Esther mener tegningen i The New Yorker var direkte nedsettende, fordi Michelle Obama er et forbilde som hun er, og derfor er det helt unødvendig å forandre henne.

- De gjorde det ikke fordi de syntes hun så flott ut, de prøvde å finne en slags øyeblikkelig symbolikk for radikal svart politikk, og det første de kom på, var en afro, tror Hannah Pool. - Personlig skulle jeg gjerne sett Michelle Obama i en afro, det hadde rocka! Men The New Yorker gjorde det som en slags spydighet i den forstand at de ville skremme folk ved å avbilde henne som truende. Tegningen viste at en afro fortsatt betraktes som en radikal erklæring.

Soulsangeren Beverley Knight blir svært irritert over at det at svarte kvinner retter håret, skal signalisere at de skammer seg over sin etniske bakgrunn. For henne handler det bare om valg. Hannah Pool vil heller ikke redusere stell av svart hår til et politisk spørsmål, og påpeker at det at en svart kvinne retter håret ikke betyr at hun ikke er politisk bevisst. Det er et valg for Hannah også, men hun mener man bør være klar over hvor ens valg kommer fra og hvilke signaler de sender ut. Samt at man bør kunne stelle håret sitt i naturlig tilstand.

Kan Esther det, etter 20 år med glatting og innvevd hår? - Ja, det kan jeg, sier hun. Hun ser seg i speilet, der langt, rett brunt hår nå rammer inn ansiktet hennes. - Jeg blir kanskje nødt, for jeg har aldri sett håret mitt i verre forfatning enn nå. Men bare for en stund. Da ville jeg ha innvevde fletter mens jeg lar mitt eget hår vokse. Gå tilbake til en naturlig afro kan jeg aldri tenke meg. Uansett hva dette koster i penger, tid, smerte, kløe og skader på håret, er muligheten til å ha rett, langt hår bare befriende for meg!

collage