Billige bukser dreper

Prisen for et par jeans til 150 kr er fattigdom, død og miljøødeleggelser. Men du kan handle etisk.

Tekst: Tone Sutterud
Foto: Fairtrade og PeopleTree


- Klær som er etisk produsert er en økende trend, sier moteskaperen Katharine Hamnett. – Den eksplosive veksten i salg av økologisk bomull og Fairtrade-produkter viser at forbrukerne bryr seg om dette. Vi får haugevis av brev fra mennesker som er sjokkert over forholdene bomullsbønder og andre i tekstilindustrien i u-land lever under. Den som først har begynt å kjøpe etisk produserte klær, går ikke tilbake på det. Folk stemmer med lommeboken.

Katherine Hamnett

I fjor brøt Hamnett alle sine kontrakter for å ta kontroll over produksjonen av klærne fra bomullsfrøet til butikken. – Ja, jeg har satset alt. Jeg vil skape en ny modell for overlevelse i en bransje som har vært pill råtten, sier hun til A-Magasinet. – Dette begynner på bunnen, med å gi bomullsbøndene skikkelig betalt for avlingene. Målet er at mitt prosjekt i Mali vil gjøre dem i stand til å ta kontroll over sine liv og betale for ting som rent vann, skoler og helsevern på steder der uhjelp normalt ikke når fram. De vil også kunne dyrke økologisk og slippe å bli påprakket sprøytemidler de før har vært nødt til å kjøpe, som en betingelse for å få banklån.
Vi er blitt vant til klær til under hundrelappen fra billigkjedene. Men bruk-og-kast-moten har skapt en reaksjon mot de elendige arbeidsforholdene som gjør 50 kroners jeans mulig. I økende grad er folk villige til å betale det et klesplagg faktisk koster å produsere, så lenge de vet at pengene havner hos dem som produserte dem og produksjonen ikke skader miljøet.
Fairtrade er en internasjonal merkeordning som garanterer at småbønder og plantasjearbeidere i utvklingsland får bedre arbeidsforhold og skikkelige priser for produktene sine, i første omgang matvarer.
- Det er en sjanse for folk i land som våre til å utgjøre en forskjell for livet til menneskene i utviklingsland med det de kjøper, sier Ian Bretman, nestleder i Fairtrade UK. – Når man kjøper varer med Fairtrade-merket, bidrar det til å gi folk som dyrker disse produktene i noen av verdens fattigste land et bærekraftig levebrød. Vi gir bøndene i ordningen en garantert pris som er uavhengig av verdensmarkedets svingninger, der subsidier til bønder i rike land kan presse prisene kunstig ned, slik at markedet oversvømmes av billige varer.
- Fordelene for oss småbønder under Fairtrade-systemet er enorme, sier Babubhai Parmar, en bomullsbonde i Gujarat i India. Grunnvannet i hans område synker, så det er livsviktig at et effektivt vanningssystem blir etablert. Fairtrade-prisen betyr at lokalsamfunnet vil kunne bygge systemer for å høste regnvann. – Vi får en god pris og bonuser for avlingene våre, så vel som all den veiledning vi trenger fra Fairtrades Agrocel-rådgivere for analyse av vannet og jordsmonnet. Med Agrocels råd kan vi justere hvor mye gjødsel vi trenger for å få større avlinger.
I Gujarat bor også bomullsbøndene Baya og Jitander Minat. De er begge i 40-årene med fire barn på 25,22, 18 og 10 år, og har en gård på 20 mål. For fem år siden gikk de bort fra konvensjonelt kjemisk jordbruk og begynte med råd fra Agrocel å dyrke økologisk. – Dette har utgjort en stor forskjell for oss, sier Baya. – Før var mange i landsbyen syke pga. de sterke sprøytemidlene. Fairtrade har gitt oss et bedre liv og bedre helse. Med Agrocels hjelp utvikler bøndene i Bayas landsby bomullsfrø som er bedre egnet for den saltholdige og tørre jorden. Bonusen fra Fairtrade har de brukt på økologisk gjødsel.
Khima Ranchhod driver en 16 måls gård med kona Jamnaben, en sønn og tre døtre. Han har vært bomullsbonde hele livet. Bomullsdyrking er beinhardt arbeid, men har ikke betalt seg særlig godt for Khima før han ble med i Fairtrade-systemet: - Vi leverte bomullen på oksekjerre, og oppkjøperen fant alltid en unnskyldning for å gi oss en dårlig pris, sier Khima. Han selger nå hele avlingen til Agrocel til en høyere, stabil pris. Med deres hjelp har han gått over til økologisk dyrking, og den store fordelen med det er at jorden er mye bedre i stand til å holde på fuktigheten.
Khima og kona har strevet med å holde sønnen på skolen, men døtrene var ikke like heldige: Landsbyskolen tar bare barn opptil 14 år, og da Khima endelig hadde råd, var de for gamle. Han er nå engasjert i å forbedre det lokale skoletilbudet for andre barn. Han er også glad for å kunne skifte ut stråtaket på jordhytta deres med takstein.
Storbritannia kjøper nå flere Fairtrade-varer enn noe annet land. I fjor ble det solgt for £195 millioner, eller nesten 2,5 milliarder kr. Det meste var kaffe og bananer, med henholdsvis £65,8 og £47,7 millioner. All kaffe og te storkjeden Marks&Spencer selger er nå Fairtrade-merket.
Også i Norge er folk i økende grad opptatt av å handle etisk. Merket som garanterer en rettferdig betaling til produsenten heter Max Havelaar i Norge. I fjor ble det solgt slike varer for 54 millioner kr, en økning på nesten 60% fra året før. Likevel tror Max Havelaars direktør Ragnhild Hammer at det kunne vært mer:
- Nordmenn tror gjerne at hvis varer først er i butikken, er alt i orden, sier hun. – Dette er uvitenhet og mangel på informasjon. Det sier jo seg selv at når en banan havner i butikken etter en fire måneders reise og koster 9 kr kiloet, og alle mellomleddene skal tjene på salget, vil ikke den som plukket bananen få stort. Vi i Norge er blitt besatt av at alt skal være så billig. Avisene er også fulle av det, se på Matbørsen i VG.
Ved å kutte mange mellomledd holder lisenssystemet prisene likevel rimelig lave. Framtiden i våre hender har regnet ut at det ville koste en familie 250 kr ekstra i året å kjøpe Fairtrade kaffe istedenfor Friele eller Evergood.
- Vår jobb er å få norske importører interessert i dette, og så må vi forhandle med dagligvarekjeder for å få solgt det i butikk, fortsetter Hammer. – Vi har et veldig godt samarbeid med den største av de fire norske kjedene, Norgesgruppen, som har Meny, Ultra, Centra og Spar. Men det er flere som sier at deres kunder ikke er opptatt av økologiske eller rettferdige varer, det er varianten til Rema1000.
I år er bomull den store nye råvaren for Fairtrade. 1 milliard – hvert sjette menneske – jobber i tekstilindustrien. 100 millioner av disse er bomullsbønder. Subsidier fra USA og EU har drevet bomullsprisene til et bunnivå, og bønder som før kunne leve av bomull, sliter nå med å forsørge familien sin.
Den nylig merkede Fairtrade-bomullen vil i første omgang komme fra småbønder i India, Peru, Mali og Senegal. Bøndene vil få den garanterte Fairtrade minsteprisen, samt en bonus til utviklingsprosjekter.
Bomullsprodukter merket Fairtrade blir først solgt på postordre, via nettsider og i småbutikker av firmaer som har solgt etisk mote i mange år. People Tree, som nå selges i kjeden TopShop, ble grunnlagt i 1996, og samarbeider med produsenter i noen av verdens mest sårbare land.
Virkelig fart på utviklingen blir det nå da Marks&Spencer, som den første store kleskjeden i England, har lansert en egen kolleksjon Fairtrade T-skjorter og sokker i bomull. De har allerede fått så positivt feedback at de skal utvide kolleksjonen til dresser, skjorter og babyklær fra høsten og kjøpe inn sju ganger mer Fairtrade bomull.
Fairtrade er svært entusiastiske overfor Marks & Spencers utspill, og takker kundene. Storkjeder beslutter jo ikke plutselig at de skal bli etiske, de gjør dette fordi de har sett at folk vil ha Fairtrade-varer. Marks & Spencer har erklært at de vil bli direkte involvert med forsyningskjeden, slik at flere bomullsbønder kan bringes inn.
Enkelte mener Fairtrade-systemet ikke går langt nok. Ifølge Labour Behind the Label garanterer ikke Fairtrade arbeidsforholdene i hele forsyningskjeden, men de skal i neste omgang se på å gi lisens til fabrikkene som syr klær av Fairtrade-merket bomull.

biba1

De garanterer heller ikke at bomullen er økologisk. Bomullsdyrking står for noen av de verste miljøskadene i jordbruk; en fjerdedel av alle sprøytemidler brukes på bomullsavlinger. Ifølge FN dør 20 000 mennesker i året av sprøytemiddelforgiftning i bomullsindustrien, Pesticide Action Network mener tallet er nærmere 200 000. Greenpeace sier at 80% av barn som vokser opp rundt bomullsplantasjer lider av problemer med sentralnervesystemet. Giftene forurenser også atmosfære, jordsmonn og vann betydelig. Så økologisk dyrking er ofte en naturlig følge av Fairtrade.
Top Shop og Mark&Spencer påstår at det ikke er nok Fairtrade-merket og økologisk bomull tilgjengelig. Men dette kan kundene gjøre noe med. Etterspørsel skaper tilbud. Hvis kundene skriver til kleskjedene og krever Fairtrade og økologisk bomull,
vil kjedene formidle det videre til bomullsforhandlerne og så til bøndene.
Noe av det vanskeligste med å selge økologiske eller Fairtrade-merkede tekstiler er at det i motsetning til økologisk mat ikke har noen åpenbare fordeler for kjøperen.
- Når folk kjøper økologisk, er det ofte basert på selvinteresse, og det er ikke noe galt i det, det hjelper jo også miljøet, sier Ian Bretman. – Men vi gjør det helt klart at når folk kjøper Fairtrade, gjør de det ikke for seg selv, bortsett fra den tilfredsstillelsen det gir å hjelpe andre. Ideelt sett burde alle varer være Fairtrade. Men at man ikke kan gjøre alt er ingen unnskyldning for ikke å gjøre noe. Dette er ikke en dråpe i havet: Fairtrade har hittil hjulpet 5 millioner mennesker til å få et bedre liv.

RAMMER:

Fairtrade har 548 sertifiserte produsent-organisasjoner. Over 800 000 familier av bønder og arbeidere (anslått til 5 millioner mennesker) nyter godt av ordningen i 51 land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Firmaer som ønsker å bruke Fairtrade-merket på sine produkter må kjøpe fra registrerte produsenter. Omsetningen av de 1500 produktene med Fairtrade-merket i Storbritannia i fjor var på £195 millioner.
Max Havelaar Norge ble stiftet i 1997. I fjor ble det solgt Fairtrade-varer for 54 millioner kr i Norge, en økning på nesten 60% fra året før.

1 milliard mennesker jobber i tekstilindustrien, hvorav100 millioner bomullsbønder. Bomull står for 50% av verdens fibre, og bruker 22,5% av alle sprøytemidler på 2,5% av verdens dyrkede mark. Ifølge FN dør 20 000 mennesker i året av sprøytemiddelforgiftning i bomullsindustrien, Pesticide Action Network mener tallet er nærmere 200 000. Greenpeace sier at 80% av barn som vokser opp rundt bomullsplantasjer lider av problemer med sentralnervesystemet.

Blant motemerkene som er blitt Fairtrade-sertifisert er: People Tree, Gossypium, Hug, Bishopston Trading Company, Eurolink Healthcare, Ralper, Sandbag, Traidcraft, Epona, Vericott og La Redoute. Alle selger på nettet, og La Redoute-katalogen sendes ut i Norge. Top Shop selger nå People Tree, og Marks&Spencer har sin egen Fairtrade-kolleksjon.

Katharine Hamnett samarbeider med Soil Association, Oxfam og Pesticide Action Network (PAN), for å utvikle en kjede økologisk bomull fra Afrika. Hun skal selge sin 100% økologiske kolleksjon over nettet fra juni, og i butikker fra neste år. 15% av netto fortjeneste går til et fond som gis tilbake til bøndene. 1 par jeans til £120 gir et barn skolegang i ett år, 1000 solgte gjør at en bonde kan gå helt over til økologisk dyrking.

SITATER:

I Bangladesh er det 2 millioner mennesker i klesindustrien, 85% er unge kvinner mellom 16 og 25 år. Hvert år syr de klær for £1,6 milliarder for eksport til Europa og for $ 2 milliarder til USA. En jente fortalte meg at hun måtte sy en lomme hvert 36. sekund, det blir 100 i timen og 1250 på et 12-timers skift. Hun og kollegene fikk 70 øre for hvert par bukser de sydde.

(Anita Roddick i The Ecologist)

Det som gjorde meg mest sjokkert, var historiene til bøndene jeg møtte i Afrika. I Mali møtte jeg den 22-årige kona til en bomullsdyrker som trass i sitt desperate slit ikke hadde greid å forsørge familien sin. 22-åringen, Hawa Diakite, hadde født sju barn, og tre hadde dødd av underernæring.
(Katharine Hamnett)

I fire vestafrikanske land skiftet man nylig til et nytt sprøytemiddel fordi bomullsavlingen var blitt resistent, uten å fortelle bøndene at det nye middelet var mye giftigere. I en region har nesten 100 mennesker dødd og 220 til blitt alvorlig forgiftet. En bonde som kom hjem fra åkeren, var klar over at klærne hans var kontaminert, og for å unngå at barna hans kom i berøring med dem, la han dem på taket. Den natten regnet det, og vannet fra taket rant ned i beholderne man brukte til å samle regnvann. Neste morgen tok foreldrene vann inn som barna kunne drikke og vaske seg i. Minutter etter fikk de hodepine, kvalme og krampetrekninger. Selv om alle fire barna ble tatt med til legen, døde alle innen 20 timer.

(Pesticides Action Network)

Barnepyjamas i økologisk Fairtrade bomull fra Gossypium, kan kjøpes over netttet på www.gossypium.co.uk

PeopleTree har solgt Fairtrade klær i ti år. De følger klærne fra bomullsfrøet til butikken, og 50% er også økologisk dyrket. PeopleTree selges nå i storkjeden TopShop, men kan også fåes på netteet på www.ptree.co.uk

Babubhai Parmar, en bomullsbonde i Gujarat i India. Grunnvannet i hans område synker, så det er livsviktig at et effektivt vanningssystem blir etablert. Fairtrade-prisen betyr at lokalsamfunnet vil kunne bygge systemer for å høste regnvann.

Bomullsbøndene Baya og Jitander Minat i Gujarat, India, har vært med på Fairtrade-ordningen i fem år og dyrker også økologisk. – Før var mange i landsbyen syke pga. de sterke sprøytemidlene, sier Baya. - Fairtrade har gitt oss et bedre liv og bedre helse.

Indiske Khima Ranchhod driver en 16 måls gård med kona Jamnaben, en sønn og tre døtre. – Før vi ble med på Fairtrade, fant oppkjøperen alltid en unnskyldning for å gi oss en dårlig pris, sier Khima. Han hadde ikke råd til å sende de tre døtrene på skolen da de var små, og er nå engasjert i å forbedre det lokale skoletilbudet for andre barn.

Moteskaperen Katharine Hamnett i Mali: - Målet er at mitt prosjekt i Mali vil gjøre bomullsbøndene i stand til å ta kontroll over sine liv og betale for ting som rent vann, skoler og helsevern på steder der uhjelp normalt ikke når fram. De vil også kunne dyrke økologisk og slippe å bli påprakket sprøytemidler de før har vært nødt til å kjøpe, som en betingelse for å få banklån.