HVOR ER DONALD NÅ?


Hvem: Donald Sutherland (73), skuespiller som har medvirket i 156 filmer, bl.a. hovedroller i “Avdøde advarer”, “MASH” og “Klute”, far til Kiefer Sutherland.

Hvorfor: Spiller patriark Tripp Darling i TV Norges serie “Dirty Sexy Money”.
Donald Sutherland (Scanpix)

Tekst: Tone Sutterud (A-Magasinet November 2008)

Etter 156 filmer med noen av verdens beste regissører og skuespillere spiller du nå den mektige New York-milliardæren Tripp Darling i TV-serien “Dirty Sexy Money”. Hvorfor det?
Jeg elsker rollen. Tripp er den mest moralske mannen jeg har spilt i hele mitt liv. Han er andre sønn i en familie der den myrdede eldre broren var den aktede og ærede. Å overleve det, å overleve så mange svik og fiaskoer og misforståelser, å se at tross alle dine anstrengelser greier ingen av barna dine seg noe særlig bra… Men enda mer elsker jeg manuset til Craig Wright.

Som også skrev manus til “Six Feet Under”?
Ja, han skriver bra om døden. Her også. Som i min replikk til min kone i serien (Jill Clayburgh): “Jeg la mitt liv i dine hender, så du kunne bære det trygt til graven.” Det er det å være klar over at det tar slutt en dag. Jeg tror det er derfor buddhister er de lykkeligste menneskene, fordi de tar seg fem minutter hver dag til å tenke på døden.

Filmen “Avdøde advarer” (mot Julie Christie i 1974) er en av mine favorittfilmer med deg. Også der er døden sterkt nærværende. Hvordan ser du tilbake på den filmen nå?
Jeg har en sønn kalt Roeg, etter Nick (Roeg, regissøren). Min kone Francine og jeg forelsket oss helt i Venezia, byen er blitt en del av livet vårt. Dessuten elsket jeg å jobbe med Julie, hun er praktfull. Takk for at du ikke spurte om vi virkelig elsket i den berømte elskovsscenen, forresten.

Nå må jeg jo nesten spørre.
Nei, selvsagt gjorde vi ikke det. Det var hele tiden minst to andre i rommet. Det som gjorde scenen så fantastisk var redigeringen. Ett bilde varte bare noen sekunder, så hoppet det til at vi kledde på oss, frem og tilbake. Publikum ender ikke opp som tittere, men identifiserer dette med sine egne elskovsscener. Det er derfor de tror vi ikke simulerte.

Du har jobbet sammen med de største regissørene og skuespillerne. Er det en film som skiller seg ut som ditt beste verk?
Jeanne Moreau skrev i selvbiografien sin at hun hadde hatt mange elskere, men at hun aldri hadde elsket noen. Hun ble nedringt av folk som sa: “Jeanne, elsket du ikke meg?” Hun skulle ha sagt at hun bare hadde elsket en. Da kunne alle trodd de var den personen. Så jeg kan ikke velge en film, for alle er knyttet til skuespillere og forfattere og regissører. Men OK, Fellinis “Casanova” var spesiell. Vet du at Fellini beskrev meg som “en sædfylt voksfigur med en onanists øyne”, haha!

Din tredje film, “Die! Die! My Darling” (1965) var den siste stumfilmstjernen Tallulah Bankheads var med i. Hvordan var hun?
Skremmende. Hun var opprinnelig blond, men hadde farget håret kullsvart fordi det var blitt hvitt. Hun var tidlig i 60-åra, men hun så ut som hun var 82. Jeg spilte en albino, og jeg var nede i kjelleren i huset og sminket ansiktet hvitt da jeg hørte en lyd bak meg. Der sto Tallulah Bankhead, kjolen hadde falt til gulvet, og hun sto splitter naken med hengebryster og en enorm busk med hvitt hår. Jeg fikk hakeslepp. Hun sa bare: “Hva er det, skatt, har du aldri sett en blondine før?” Jeg var traumatisert. Jeg kunne ikke snakke på to dager. Hver gang jeg så på henne, lo hun. Å Gud. Hun sa for øvrig at Gary Cooper var hennes beste elsker. Jeg tror Grace Kelly mente det samme.

Du ble oppdaget, så å si, da du jobbet på “Tolv fortapte menn” i 1967?
Ja, vi øvde inn en scene og satt rundt et digert bord, Clint Walker, Charlie Bronson, Telly Savalas, Lee Marvin, John Cassavetes, Ernest Borgnine og mange flere. Seks kcanadiere spilte de minst viktige av de tolv. Clint Walker sa til regissør Robert Aldrich: “Jeg synes ikke jeg som Hollywood-stjerne og representant for de nordamerikanske indianerfolkene kan spille denne dumme scenen der jeg må late som jeg er general.” Aldrich visste ikke hva jeg het engang, men pekte på meg og sa: “Du med de store ørene, gjør det, du.” Den filmen forandret livet mitt.

Hvordan forandret den livet ditt?
Etter filmen hyret produsent Ingo Preminger meg til å spille Hawkeye i “MASH” (1972). Jeg ble hyret før noen andre. Da regissøren Bob Altman begynte, sa han at han ikke ville ha meg. Men Ingo insisterte. Det var tøft å jobbe med Bob gjennom hele filmen, siden jeg visste at det ikke var meg han ønsket. Men det ble gjennombruddet.

Du ble kjent for yngre publikum med din rolle som lærer i “Deltagjengen”. En rolle du kunne tjent millioner på?
Ja. John Landis hadde vært visergutt i “Kellys helter” (1970). Da “MASH” kom ut, ble han ivrig og jeg lovte at hvis han slo an som regissør, skulle jeg spille en liten rolle i hver av filmene hans.” Så jeg var kelner i “Kentucky Fried Movie” og reklameplakat i en annen film. Og han ringte og ba meg spille læreren i “Deltagjengen”, men sa at studioet ville betale meg 2 ½ % av profitten. “Bullshit, John,” sa jeg.

Trodde du ikke på filmen?
Jeg trodde ikke på profitt. Ofte ser man ingen profitt, regnskapsførere kan få den til å forsvinne. Jeg insisterte på lønn, jeg tror det var 30.000 dollar. Og 2 ½ % ville ha vært 2 eller 3 millioner dollar.

Skal vedde på at du har tatt prosenter siden?
Jeg hadde tatt prosenter før også. Men jeg tenkte ikke. Jeg trodde studioet skulle snyte meg. Jeg var så dum, for de prøver jo like hardt som skuespillerne å lage en god film. Jeg tok bare feil, jeg så studioene som fienden istedenfor en partner.

Du har også sagt nei til noen filmer du skulle sagt ja til?
En hel haug. “Picnic med døden”. “Kjøterne”. “Kongens sverd”. Men hvis jeg hadde sagt ja, hadde karrieren min tatt en annen kurs, og jeg hadde aldri møtt min kone (Francine Racette) på innspillingen av “Indian Killer”. Og jeg vil mye heller ha møtt henne. Vi har vært sammen i 37 år nå.

Hva er hemmeligheten?
Francine er et bemerkelsesverdig menneske. Hun var Jean Paul Sartres og Frederic Rossifs muse. Hun er en edel, moralsk, svært intelligent person. For øvrig må jeg si som Joanne Woodward (Paul Newmans kone): “Skjønnheten falmer og sexen dabber av, men mannen min får meg til å le hver eneste dag.” Det gjør kona mi også. Vi ler mye.

Du har tvillingene Kiefer og Rachel med din andre kone Shirley Douglas, og Roeg, Rossif og Angus med Francine. Alle er involvert i filmbransjen. Oppmuntret du dem til det?
Nei, det har vært deres egne valg. Jeg støtter dem jo, og øver gjerne replikker med dem. Men moren deres har vært en mye sterkere innflytelse på livene deres. Hun har gitt dem en sterk ansvarsbevissthet, så de kan stå for sine valg.

Kiefer spurte om du ville spille faren hans i TV-serien “24”?
Ja, og jeg sa at jeg ville gjøre det om jeg kunne være som Sean Connery til hans Harrison Ford. Men de ville ha noen som prøvde å drepe ham, så jeg sa nei.

Men du gjorde en annen TV-serie, “Commander-in-Chief”, der du spilte en ganske snikete Speaker of the House?
Jeg syntes han var hyggelig, jeg.

Men han spilte så fordekt?
Tja, han er politiker og har vært det lenge. Hvis man ser på hvordan politikk fungerer i USA, er mye av det fordekt og snikende. Min far var den ærligste politiker man kunne tenke seg, til og med den ærligste mannen. Men han var manipulativ. Målet helliget midlene for ham.

Du har selv vært politisk aktiv opp gjennom årene, du engasjerte deg bl.a. mot Vietnam-krigen med Jane Fonda. Er du fortsatt engasjert?
Jeg er kanadier. Men jeg synes alle har en moralsk og sosial plikt til å jobbe så hardt de kan for samfunnet de lever i. Jeg beundrer virkelig Bill Gates. Det er et enormt underjordisk hvelv på en øy nordøst for Island (Svalbard), der de lagrer frø fra alle planter i hele verden. Den ble finansiert av…er det ikke din regjering? Og Bill Gates finansierte transporten og innsamlingen. Jeg synes det er fantastisk å bruke personlig velstand på en så positiv måte.

Hvilken kandidat støtter du i presidentvalget?
Jeg kan ikke stemme i USA. Det er en veldig annerledes politisk situasjon, Amerika. Når man ser på Frankrike, som har 35 timers arbeidsuke og boliger folk har råd til og god helseomsorg og fem ukers sommerferie, er det familieverdier, man får tid med familien. Vi har folk i USA der begge har to heltidsjobber og likevel blir huset deres solgt på tvangsauksjon.

Har du tenkt på pensjonsalderen?
Ja, det har jeg, den heter døden.

Så du vil bare fortsette så lenge du lever?
Ja. Det er det skuespillere gjør. Da John Gielgud var 92, kom noen kom bort til ham og roste ham for filmen han nettopp hadde fullført. Og han sa: “Takk. Jeg har ingen jobb, vet du.” Det er sant. Vi bare arbeider. Og det vil jeg fortsette med, helt til jeg ikke greier å huske replikkene mine lenger.