DE NYE KROPPSBYGGERNE



“Alle” har tatoveringer og piercinger nå. Men det fins de som går lengre og tyr til kroppsmodifikasjon. Møt en voksende urban stamme som bruker kroppen som lekeplass.
 
Tekst: Tone Sutterud
Foto: Monika Bengtsson

 Foto: Monika Bengtsson

- Det verste jeg vet er når folk spør meg hvorfor jeg ser ut som jeg gjør, sier Dave Tusk (37).
- Hvis du må ha en forklaring, vil du ikke skjønne dette uansett. Visse spørsmål kan man bare besvare selv.

Vi har heller ikke spurt. For det tar ikke lang tid i Daves selskap før man skjønner at dette er en mann som har tenkt gjennom sine ting. Den som ser ham som et offer for sin egen galskap, oppfatter snart at hver minste tatovering, piercing og såkalt kroppsmodifikasjon han har betyr noe bestemt. Å spørre ham hvorfor han gjør dette ville tilsvare ren glaning.

Foto: Monika Bengtsson

Dave Tusk driver Tusk Tattooes i Covent Garden i London, som de innviede beskriver som det beste tatoveringsstudioet i England. Han har drevet profesjonelt siden 1992 og åpnet Tusk i 1998. De begynte som piercing-studio, men etterspørselen etter tatoveringer var enorm. Nå har studioet tre piercere og seks faste tatoveringskunstnere, samt “gjesteartister”.
Studioet tilbyr i tillegg noe som heter “kroppsmodifikasjon”. Det utføres av en finne som kaller seg Samppa von Cyborg og som er en av retningens pionerer. Å gå i fred sammen med ham på gaten er umulig. Skivene i øreflippene, de mange piercingene og ikke minst de femten metalltaggene han har implantert under huden på skallen som en hanekam vekker behørig oppsikt.
- Det er irriterende å bli behandlet som  offentlig eiendom, sier Samppa over en kopp varm sjokolade i etablissementet Coffee, Cake & Kink i Covent Garden. - Folk tror det er fritt fram å ta på en, det er virkelig frekt. Det er mitt liv, og jeg er ingen skulptur. Iblant er det OK at folk tar bilder, men da kan de også respektere at jeg sier nei iblant. I stedet blir folk sure.
Men det nytter lite å yppe mot Samppa. - Folk med masse kroppsmodifiseringer er vanligvis mye vennligere enn andre folk, sier han. - Når man ser ut slik som jeg, trenger man ikke å komme med noen erklæring. Vanlige folk kan bli aggressive fordi de ikke kjenner sine grenser. Vi kjenner nøyaktig våre grenser, og så prøver vi å nå neste nivå.
Samppa ble en gang nektet adgang om bord på et fly i Amsterdam fordi de mente han var et vandrende våpen. – Jeg sa at dessverre kunne jeg ikke ta av meg metall-mohikaneren, smiler han. – Jeg måtte true med å saksøke dem.
Sjefspsykolog Per Johan Isdahl ved Ullevål universitetssykehus har studert kroppsmodifikasjon og skrevet forordet i den norske fakiren Haave Fjells bok Ten Years of Pain, - Disse menneskene er ofte veldig vennlige og pasifistiske, på en måte er de arvtagere av hippiekulturen, sier Isdahl. Som mener fenomenet bør tas ut av patologien og psykiatrien. - Dette har ingenting å gjøre med den vanlige unge, desperate selvskadingen. Det er framtidsrettet og ekstremt kravfullt, en estetisk samtidskultur som ikke er destruktiv. Kroppsmodifisering er et ur-uttrykk i en samtidig form.
      Isdahls første møte med denne urbane stammen var i London, da han følte seg som avvikeren i sin tweedjakke og høyhalser. De tok vennlig imot ham, men selv innrømmer han: - De kan være vanskelige å se på, for man vet ikke hvor man skal feste blikket. Problemet er at det ikke fins noen normer eller kriterier for omgang med disse menneskene. Det er en se-men-ikke-røre-kultur.
 Folk som driver med kroppsmodifisering, kaller seg de urbane ville. - Dette er en måte å markere kroppslighet eller tilhørighet til en livsanskuelse på, sier Isdahl. – Det er for de ytterst få; de henvender seg mer til hverandre enn til resten av oss. De som gjør dette som en estetisk kommentar som er dandert utifra en moderne teknologi, er svært sofistikerte på transformasjon av kroppen.

Foto: Monika Bengtsson

            Samppa bekrefter at de tilhører en stamme. - Absolutt. Det er en Internett-stamme. Vi kommuniserer via nettet. Jeg vil tippe det fins kanskje 20 000 mennesker med kroppsmodifiseringer i verden i dag.
            Så hva er kroppsmodifikasjon?
Teflonimplantater under huden, metallimplantater gjennom huden, tungesplitting, arrpåføring, metallstifter i huden, skiver i øreflippene, for å nevne noe. Samppa har funnet opp noen populære kroppsmodifikasjoner.
- Jeg prøver alltid ut nye ting på meg selv først. I grunnen skaper jeg det for meg selv, sier Samppa.
            Både Dave Tusk og Samppa ga seg selv sine første tatoveringer som tenåringer. I England var Dave fascinert av sangeren i Human League, som hadde en brystvorte-piercing, og imiterte ham.
- Det tar en helt spesiell personlighet å modifisere kroppen sin så ekstremt som jeg har, sier Dave. – Jeg er en ekshibisjonist og utadvendt i alle aspekter av mitt liv.
Dave er besettende opptatt av hygiene, i den grad at kirurger kommer til ham for piercinger. Men for hvert tatoveringsstudio godkjent av helsemyndighetene, oppstår mange døgnfluer som snart legges ned. Man skal være forsiktig med hvor man går. Folk tenker heller ikke grundig nok gjennom at en tatovering er for livet. Mange kommer til Tusk for å få en dårlig eller lite gjennomtenkt tatovering kamuflert.
            På Tusk utfører de ingenting før utførlige konsultasjoner. Studioet tatoverer aldri ansikt, hals eller hender med mindre vedkommende er dekket fra før.
      - Når man tatoverer hendene og halsen, går man  over en terskel, sier Dave. – Hvis man går ett skritt videre og tatoverer ansiktet, er det gjort. Da er det selvsagt nesten umulig selv i en by som London å få seg arbeid av noe slag annet enn i veldig alternative yrker. Hvis man drar det så langt, tar man virkelig en livsavgjørelse. Så alvorlig er det.