Psykedelisk sommer


I 60- og 70-årene var Biba synonymt med "swinging London". I år er motemerket sommerens hotteste look.

Tekst: Tone Sutterud

- Er det ikke bisarr at Biba relanseres! sier Barbara Hulanicki (69), damen som startet motemerket som ble selve bildet på “The Swinging Sixties”. – Jeg tror mote er en eneste stor sirkel, det er en grense for hvor mye man kan gjøre. Biba er tilbake i en annen forkledning, nå er tekstiler så mye mer teknisk utviklet. I 60-åra laget vi klær til tynne mennesker av hardt tøy. Ingen kunne røre seg i dem, de satt bare der og så lekre ut.

BIBA

Det opprinnelige Biba var en egen verden. Man visste aldri hvem som kom spaserende inn døra. Her kunne Twiggy stikke innom til te, Marianne Faithfull gå gjennom klesstativene på jakt etter noe å ha på seg til kveldens fester, og Mick Jagger prøve den svarte neglelakken ved kosmetikkdisken. I restauranten, Rainbow Room, ble det holdt konserter, med bl.a. New York Dolls, Cockney Rebel og Liberace.
På taket lå Londons største takhage, stor som på et gods, komplett med flamingoer. I denne stille oasen noen etasjer over sydende Kensington High Street likte Angie og David Bowie å nyte en cocktail. Sonny & Cher, Brigitte Bardot og prinsesse Anne var også faste kunder, Butikkjentene ble sine egne blaserte legender og tok sin tid med å betjene kunder, uansett hvor berømte de var.
- Biba var ikke ment for de velbeslåtte, sier Barbara. - Men de elsket den smale Biba-fasongen, som var som skapt for jenter med langbeint guttefigur, store øyne og trutmunn – som Twiggy.
Barbara Hulanicki ble født i Warzsawa i 1936, vokste opp i Palestina og kom til England i 1948. Som nyutdannet designer og moteillustratør jobbet hun for Vogue og The Times. Hun åpnet den første Biba i 1964 med sin nå avdøde ektemann Stephen Fitz-Simon.
- Det er vanskelig å tenke seg hvor utsultet vi var på mote i Storbritannia før 1964, sier Barbara til A-Magasinet. – Det fantes ingenting for unge, bortsett fra Mary Quant, men hun var dyr. Klærne var dystre og kom i fæle farger som beige, kongeblått og rødt. Jenter kledde seg som sine mødre. Motehusene i Paris laget bare bulkete, polstrede klær for velstående damer over 30.
Barbara sydde sine egne klær eller sydde om det hun kjøpte. Da moteredaktøren i Daily Mail trykte et bilde av en av Barbaras rosa pepitarutete kjoler med hodetørkle, fikk hun 17 000 bestillinger. Barbara måtte ha et sted å lagre alle klærne, og slik åpnet den første lille boutiquen.
Biba hadde slik suksess at de måtte flytte til store lokaler hvert andre år. I 1973 åpnet Big Biba i den sjuetasjes Derry & Tom-bygningen i Kensington High Street. Det var det første stormagasinet som hadde åpnet i Storbritiannia siden krigen. Innredningen var som et Art Deco boudoir, med svarte vegger, leopardmønstrede møbler, fasetterte speil, strutsefjær og silkelampeskjermer med frynser. På fløyelsputer i vinduene kunne folk ligge henslengt med en cocktail. Biba brukte ikke utstillingsdukker og hadde heller ikke avlukker i prøverommet etter at Barbara oppdaget at damene ikke var så nøye på det.
Klærne var rock’n’roll krysset med dekadent 30-års divastil, fløyel, sateng, psykedeliske trykk og leopardmønster, minikjoler, maxifrakker og ikke minst platåsko. Glamrock ble stilens høydepunkt. Klærne kom i begrenset opplag, kanskje 500 av hvert design i alle slags farger. Ofte var stativene tomme før klokka 12, da alt var utsolgt. De laget nye design hver dag, det var Barbaras måte å holde interessen ved like på.
- Vi sydde bare klær i størrelse 36 og 38, forteller Barbara. – Vi prøvde oss med størrelse 40, men det kjøpte ingen. Alle var så tynne den gang, engelsk mat var helt forferdelig etter krigen, og ingen spiste noe. Før hamburgeren kom, da.
Biba var egentlig den første demokratiske boutiquen, som la grunnlaget for dagens “high street” med alle kjedebutikkene. Filosofien var å gjøre vanlige jenter i stand til å kle seg som prinsesser. Kvaliteten og originaliteten tiltrakk stjernene, og prisene tiltrakk butikkdamer og sekretærer.
Barbara mente mote per definisjon burde være bruk-og-kast. Men folk kastet ikke klærne - vintage Biba selger for gode penger nå. I 2004 skrev historikeren Alwyn Turner boken The Biba Experience for å markere Bibas 40-årsjubileum. I august kommer han med en bildebasert bok, Welcome to Big Biba, utgitt på Antique Collectors Club.
- Butikkens overdådighet gjorde den til en fantasiverden, en scene for drømmer, sier Turner. – Siden man ikke var presset til å kjøpe noe, kunne man henge rundt der hele dagen og være del av byens største glamshow. Dette var tidlig i 70-åra, da det var alvorlige nedgangstider. Bibas opptur var diametralt motsatt av datidens britiske samfunns nedtur. Mens landet skled mot nedgangstider og tredagersuke, besørget Biba en sterkt tiltrengt eskapisme i stor stil.
Inspirert av Art Deco, Nouveau, Victoriana og Hollywood var Biba mer enn mote: den var et livsstilsvalg. Da butikken var på høyden, kunne man kjøpe en hel garderobe fullt koordinert fra topp til tå, hele spekteret av kosmetikk i alle regnbuens farger, barneklær, tekstilmøbler, sofaer, puter, lampeskjermer osv, vaskepulver til klærne, og mat til både menneske og kjæledyr, alt pakket i Bibas utpregede emballasje.
Big Biba måtte legge ned i 1976. Butikken hadde da vokst seg så stor at Barbara og
mannen Fitz hadde problemer med administrasjonen. Med nasking tilsvarende 21% av omsetningen hadde de også enormt svinn. Firmaet Dorothy Perkins eide nå 75% av butikken, og British Land, som eide bygningen, var mer interessert i eiendommens verdi enn Bibas drømmeverden. Bitrest for Barbara var det at de mistet rettigheten til navnet. Opp gjennom årene har andre gjort mange forsøk på å relansere Biba, men ingen har vart særlig lenge.
Michael Pearce ser ut til å bli unntaket. Den australske forretningsmannen importerte salgssuksessen Ugg-støvler til Storbritannia. Han har fått lisens for alle Biba-produkter.
Biba-looken er plutselig hot igjen. Både maxi- og miniskjørtet er nøkkelord for høsten, likeså de utpregede puffermejakkene, empirelinjekjolene, Lurexdraktene, vepsestripene, fløyelsjakkene og platåskoene. Alle produktene designes i huset; Bella Freud står for klærne, Christine Bec for hattene og Fiona Knapp for smykkene.

BIBA

- Vi har tatt 20 Biba-ikoner og gjenopplivet dem til neste sesong, for å minne folk om hva Biba dreide seg om, sier Pearce om den nye “akkurat-som-vintage”- kolleksjonen. – Ikke noe motemerke huskes så hengivent som Biba, og vi ville være respektfulle mot arven. Grunnen til at vi fikk med oss Bella Freud, var at hun har en akademisk instilling, og vi visste at hun ville fordype seg i arkivene og virkelig skjønne hva Biba dreide seg om.
Produktene hyller Bibas historie: Dietrich-jakken i nålestripet fløyel har skulderputer og matches med vide bukser med høyt liv og bredt belte. Bardot-vesken er en valmueformet strandveske, og skuldervesken “Christie” er i elektrisk farget nappa. Her er sko med laserskårede Art Nouveau-mønstre i mykt skinn, håndmalte Kimst-blomster og Botticelli-mosaikker i lag på lag.
Alwyn Turner tror denne lanseringen har store sjanser for å lykkes. – Dette er det mest seriøse forsøket på å relansere Biba, sier han. Pearce har et godt utbygd distribusjonsnett. Som historiker mener også Turner at tidens stemning er den riktige. - Vi har kanskje ikke nedgangstider ennå, men lukten henger i luften, og den generelle uvissheten og instabiliteten i verden betyr at nostalgien blomstrer. Og nostalgi har alltid vært stort hos Biba, sier han.
Barbara Hulanicki gjør det i dag skarpt som hotelldesigner i Miami. Hun har videreført Art Deco-stilen og de vibrerende fargene på hotell som Compass Point og Pink Sands på Bahamas og Marlin i Florida.
Biba fulgte datidens motto; levde fort, døde ung og ble et vakkert lik. Den satte varige spor: Biba var først til å gjøre gatemote chic, og chic mote rimelig. I Bibas kjølvann kom butikker som Sex i Kings Road, drevet av Vivienne Westwood og Malcolm McLaren, to av mange innflytelsesrike stilguruer som hadde vanket jevnlig på Big Biba. Storbritannias “high street” var forvandlet for alltid.

Blant forhandlerne er:
London: Selfridges, Harrods, Liberty, Browns, Harvey Nichols, Kurt Geiger, Matches, A La Mode, Press, Genevieve, Sefton
Paris: Bonmarche, Printemps, L’Eclaireur, Les Belles Images
Milano: 10 Corso Como, Biffi, La Vetrina di Beryl, Banner, Antonia
Madrid: Momo
Stockholm: Nitti Gritti
Rotterdam: Affaire des Femmes
Berlin: Department 206
www.bibaexperience.com